Tanker om landssorgen

Jeg vil skrive, men jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke. Jo lenger avstand fra den svarte fredagen, desto verre føles det. Jeg sitter foran nyhetene, time etter time, fortsatt sjokkert. Tidsperspektivet er litt... vrengt. De samme sterke ordene, bildene og videoene ruller om og om igjen, med avbrudd fra enda flere, ubegripelige nyheter. Alt ser ut som film, en krigsfilm ingen mennesker fortjener å være en del av. Historiene høres så uvirkelige ut, og det er vondt å tenke på at ordene ikke er noe i forhold til hva de faktisk opplevde. Det de uttrykker er bare en del, kun den delen vi ser og hører, ikke den de føler.

Selv kjenner jeg ikke direkte noen som var innblandet i det verste, kun et par jeg vet hvem er, men mange venner og bekjente er nære pårørende. Det gjør vondt å se de triste blikkene, tårene - være en del av sorgen. Fryktelig vondt. Folk trenger klemmer, trøst og omsorg. I går var jeg på kveldssamling i kirka. Jeg føler at det ikke er stort jeg kan gjøre, men jeg bestemte meg for at det var en måte jeg kunne vise at jeg bryr meg. Tidligere i kveld deltok jeg i fakkeltog, hvor overraskende mange dukket opp. 


Bilder fra Åmot kommune sin hjemmeside. 

Tankene går ut til mange. Alle de fantastiske hjelperne, både arbeidere og frivillige. Venner i NF Oslo, alle de som måtte gjennomføre førstehjelp som jeg selv har lært å skulle bruke i mange av disse skadeomstendigetene. (Fra NRK). Ansatte på sykehusene, som må operere og pleie så mange rammede, og som kanskje er berørte selv. Det er tøffere enn man tror. Kongefamilien, politikere, statsministeren, prester, politiet, psykologer, psykiatere, journalister. De gjør en så stor og fantastisk jobb. For ikke å snakke om advokaten som gjør dette for Norges demokratiske samfunn. Det er sterke og profesjonelle mennesker, hver og en av dem. 

Menneskene rundt den siktede - jeg føler virkelig med dem - den grusomme nyheten, en motsatt person av den de før kjente. De uskyldige ofrene. Familie, venner og bekjente. Sjokkerte, redde, sinte, sørgende. Ingen ord strekker til. Jeg tenker på dem, jeg ønsker å støtte dem, jeg bryr meg om dem. Jeg sørger, Norge sørger, hele verden sørger med dem. 


22.07.2011 - Dagen vi aldri glemmer.

Trøsten er at de ikke sitter igjen alene. Nettopp fordi Norge og helsetjenesten gjør en fantastisk jobb, vet vi at alle blir tatt vare på. Og med hånden på hjertet kjenner jeg at jeg er så inderlig stolt av oss nordmenn, et folk som viser så mye kjærlighet og omsorg, selv i den største tragedie. Ingen land hadde taklet dette bedre enn det landet vårt gjør. Norge skal fortsette å være verdens beste land å bo i!

‎"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man bør takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende." -Barack Obama

Sangen alle synger i disse dager:

Verdifulle mennesker

Noe jeg har tenkt mye på i det siste, er mennesker som betyr noe helt spesielt (rart med det!). De jeg stadig tenker ekstra mye på, og ikke kan la vær å smile av. Ofte legger jeg merke til noen - ikke alltid av de jeg kjenner best, men likevel - som virkelig bryr seg og ønsker å ta del i det som opptar meg. Jeg er et menneske som virkelig setter stor pris på andre, særlig det at de engasjerer seg. Om det er klemmer eller ord spiller forsåvidt ingen rolle, for tanken er der.


-Weheartit

Gjennom hele livet møter vi mennesker som dette, og enkelte snur verden opp ned (les: på en positiv måte). De forandrer ditt syn på både deg selv og andre, gjør deg oppmerksom og kanskje ekstra følsom. Plutselig er en tid forbi, vi må komme oss videre, forlate, for så å treffe nye mennesker på nye plasser. Noen klarer vi aldri å gi slipp på, de har satt så dype spor, mens andre vokser på helt andre stier. Det er en veldig skummel tanke, men likevel realiteten. 

Nå er en sånn tid for meg. En tid hvor jeg har måttet si farvel til mange av disse høyt verdsatte menneskene. Noen flytter, andre blir, noen vil jeg se ofte, andre ikke. Det er kjempevanskelig, men tanken på at det vil komme nye, viktige personer inn i livet mitt, redder litt av "sorgen". Jeg vet at forandringer og overganger er en del av livet, uansett hvor lite jeg ønsker, og jeg skal klare det som alt annet. 


-Weheartit

Jeg ser tilbake på gamle minner, og kan ikke tenke annet enn at jeg er evig takknemlig for de herlige minnene, som har fått sin plass i hjertet for alltid. Hva hadde jeg vel vært foruten? Selv om jeg skal videre, vil ikke det gamle bli glemt. Aldri. 

En verden av følelser # 2

Disse diktene, sammen med det jeg la ut i går, skal beskrive ulike former for smerte. "Liselse" er et slags lim som setter sammen den formen for smerte jeg beskrev i går, og de diktene under her som er inspirert fra Polenturen. 

 

Lidelse

Vi har noe til felles, vi som lider

Det er forskjellig, men likevel så likt

Tanker, smerte, tårer

Verden trenger å se lidelse

For å forstå, og sette pris på det positive

For å komme seg fremover

Det er en ting vi har til felles

Lidelse 

 

Fanget

Den "gode" omverdenen er like ved,

men likevel så langt, langt borte.

Sirkelen er helt svart, og full av frykt.

Med vinden kommer ropet om hjelp.

Ansiktsuttrykket forteller mer enn noe annet,

da døden bare er en tilfeldighet unna. 

 

Auschwitz

Looking up in the peaceful sky

Taking a deep breath from the fresh air

It's hard to believe what's below this place

All the people who had to stay here

Never get back to their families and friends

Ended their life in an unbelievable wrong way

En verden av følelser # 1

Jeg har fått et par forespørsler om hvilke dikt jeg deltok med på UKM. Legger ut et i dag og tre i morgen. Med diktsamlingen, "En verden av følelser", kom jeg videre til fylkesmønstringa og litteraturfestivalen. 

 

Kanskje likevel 

Jeg smiler

Men smilene er ikke ekte

De vises på utsiden

Men på innsiden finnes de ikke

Kanskje jeg ikke smiler likevel?

 


Jeg gråter ikke

Men jeg skulle ønske jeg gjorde

Det vises ikke på utsiden

Men på innsiden gråter jeg

Kanskje jeg gråter likevel?

 

Jeg føler

Men det er bare mørket

På utsiden synes det ikke

Men på innsiden er det tomt

Kanskje jeg ikke føler likevel

 

Jeg frykter ikke

Men jeg ser folk som ikke finnes

Det synes ikke på utsiden

Men på innsiden er jeg livredd

Kanskje jeg frykter likevel?

 

Jeg lever

Men jeg er levende død

Jeg finnes på utsiden

Men på innsiden vet jeg ikke

Kanskje jeg ikke lever likevel?

 

Jeg dør

Men hva med evigheten

Forsvinner fra utsiden

Men på innsiden vil jeg alltid forbli

Kanskje jeg ikke dør likevel?

Lykke er det som er vakkert

Vakkert er det vi ikke kan beskrive med ord.



Når vingene har glemt hvordan de flyr, tenker vi på dette vakre.



Vingene finner raskt igjen sin styrke,



og vi kommer på at livet handler ikke om hvor lykkelige vi er,

men hvor vidt vi klarer å glede oss over det som er vakkert.  

Leon skaper lykke for meg. ♥ Hva synes du er vakkert?

Den uendelige virkeligheten

Jeg har såvidt begynt å lese litt i "Den uendelige virkeligheten" av Magne Lystad, en uhyre spennende bok om hvordan mennesker opplever verden på en paranormal måte.

Verdensbildet var før dominert av kristendommen, mens det nå i dag bygger på de vitenskapelige eksperimentene og bevisene, hvor vi blir fortalt hvordan verden ble til og henger sammen. Allikevel kommer aldri dette til å bli tilstrekkelig i en forklaring på hvorfor.

Det kan ikke motsies at det er interessant å se alt fra et annet perspektiv. Kanskje livet kan gi mening, hvis ikke alt bare handler om å eksistere fra fødsel til død, ut ifra tilfeldighetene som hvor vi blir født. Hvis man tror på det uendelige liv, med skiftende omgivelser og nye utfordringer, blir det automatisk mer meningsfullt og spennende. Iallefall mener noen det. Den ikke-fysiske virkeligheten strider imot det vitenskapelige verdensbildet. Derfor holder forskerne seg unna oversanselige/ paranormale fenomen. Ofte skjer det at mennesker ser verden gjennom psykologiske opplevelser, men disse kan ikke bygges på laboratorieforsøk. Hva med å åpne øynene for hvordan mennesker selv opplever verden, ikke bare hva apparatene, forskerne og vitenskapen forteller oss? Da er det selvsagt viktig å tro på det som blir sagt, og ikke anse det som fantasier, hallusinasjoner eller lureri. Kanskje vi lever i en virkelighet som er uendelig mye større enn vi tror?

Egentlig er jeg ikke overtroisk (om jeg får lov til å si det) på noen måter, men jeg blir likevel veldig fanget. Hmm. Det blir spennende å lese videre, hvertfall. Kanskje jeg har en annen mening når jeg er ferdig.

Mobberne

Mobbing har jeg såvidt nevnt noe om før også. Les innlegget her.

Det er et noen jeg virkelig ikke har noe til overs for: mobberne. Ved bruk av stygge ord, utpressing, baksnakking, fnising og til og med vold, kan det ødelegge et menneske tvers gjennom. Ingen, og da mener jeg absolutt ingen fortjener å oppleve dette. Alle mennesker er like mye verdt, og er fantastiske på hver sine måter. Derfor ser jeg ingen grunn til å hjernevaske noen, og få de til å tro det totalt motsatte.

Man sier gjerne at mobberne er de som har dårlig selvtillit og sliter, men skal det på noen som helst måte være en god unnskyldning til at de dytter ned andre, for å komme høyere selv? Så lenge de velger å gjøre dette, vil jeg ikke påstå at det er synd på dem. Kanskje noen har det vanskelig, men jeg synes det er svakt å synke så lavt ved å skremme, såre og ødelegge andre mennesker. Skaff heller hjelp på andre måter, hvis det er det som er problemet.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Til mobberne: Tenk dere om! To ganger, ti ganger, hundre ganger. Helt til dere finner ut at det beste er å holde kjeft. Uansett.

Forestill dere alle verdensproblemene som ville forsvunnet, hvis alle bare kunne respektert hverandre.

Everybody's Fool

Alt lyset samler seg til en liten prikk 
i en skummel, beksvart tunnel
Jeg er redd
Redd for hva, sier du
Livet, sier jeg


- Weheartit

I love you, Amy Lee <3

"Man skal aldri si aldri"

Når du løper og faller, og ikke kan spole tilbake i tid for å forhindre. Når du føler at du går og går, men aldri kommer frem. Aldri når ditt mål. Eller når du drømmer så sterkt at du ville gitt slipp på alt, men det er ikke mulig å virkeliggjøre det, drømmen.

Man skal aldri si aldri, men det må da være lov til å si det når man er sikker? Sikkerheten er en fin ting, det. Sikkerhet. Og da synes jeg man skal kunne stå for det også, for noen ganger veit man bare. Akkurat som at vi veit det aldri vil gå an å reise tilbake i tid. Tiden som har vært, den har vært, og det som har skjedd... ja, det har skjedd. Det eneste vi kan gjøre noe med er nåtiden og fremtiden, men det er likevel ikke alt vi kan styre. Uansett er det ingen andre som kan dømme hva du selv tror eller vet. Ingen kan bestemme over det du tenker eller føler, for det er ditt. Dine tanker, dine meninger, dine opplevelser, din viten. Da må vel du også selv vite når noe ikke er mulig?


- Weheartit

Tålmodighet

Hvorfor gå og vente på døden, eller lokke den, når man har hele livet foran seg. For hvis man har det vanskelig i en periode, og velger døden, så får man aldri svar på hva livet har å by på, eller hvordan det kan forandre seg. Man må ha tålmodighet, støtte, tro og håp. Har man det, så klarer man å vente lenge nok til å finne gleden og meningen med livet.

Tror jeg, da.

Hva tror du? :)

Utrydde magesekken?

Jeg kom opp med et genialt forslag til venninna mi her om dagen. I mitt hodet var det hvertfall kjempesmart. En liten stund.

«Jeg skal utrydde magesekken».

Mat ville ikke lenger vært vår energikilde. Tenk å slippe det som heter sult, godterisug og alt annet som innebærer det å spise. Da hadde man ikke trengt kjøleskap, rent vann eller liknende. Forresten hadde jo dobesøk vært unødvendig også. Men så kom det opp, da, hva i aller dager skulle dagene blitt fylt med?

Vi står opp, spiser frokost, går på do. Drar på skolen, spiser lunsj. Drar hjem, spiser et eller annet, doen neste. Drar kanskje ut med noen venner, eller får besøk, spiser middag. Drar på bursdag, spiser kaker. Drar på fest, drikker. Ser på film, spiser popcorn. Helg, godteri. Før sengetid, kveldsmat, do.

Dagen går jo i det store og hele ut på å spise, derfor ville det nok blitt kjedelig i lengden å ikke kunne putte i seg noen ting. Antakelig ganske asosialt også, fordi man gjerne møtes for nettopp å spise. Dessuten ville vi nok sett sykelig tynne ut, for det finnes jo egentlig ikke andre energikilder for oss.


- Bilder hentet fra Google

Okei, jeg gir meg. Jeg innser at det ikke var en god idé allikevel - ikke særlig gjennomtenkt.

Tid

Ofte står jeg igjen, og tiden bare flyr fra meg. Jeg synes tiden går altfor fort. Fra toget ser jeg biler, veier, skog og fjell bare suse forbi som vinden - forestill dere det, og dere vil forstå hvordan jeg føler det. Alt ved meg går langsomt, mens verden rundt bare raser forbi. Hvordan skal jeg rekke å gjøre alt, oppleve alt, tenke gjennom alt jeg ønsker, hvis tiden fortsetter i samme tempo?

Det er litt merkelig, hvis jeg tenker meg om. Hvordan ville verden vært uten tid? Hvis vi bare hadde gått rundt, uten mål og mening om et klokkeslett. Uten å vite hva dag og natt betyr. Uten å ha oversikt over uker, måneder eller år. Det hadde vært deilig, det. Eller forvirrende? Hjelp, JEG er forvirrende.

Jeg mener at tid ikke er noe en person har evig. Den går videre. Men det er vel fortsatt samme tid. Den tiden er over, sier man. Finnes det flere tider, da? Jeg som trodde tiden var noe sammenhengende. En helhet. Så tok jeg feil, da.

Venninnen min og jeg skrev en sang i musikken på skolen, for omkring et år siden. Vi tok utgangspunkt i vennskapet vårt, ettersom vi har kjent hverandre fra dag 1. Når jeg tenker på tiden, så dukker ofte denne teksten opp i hodet mitt, for jeg har plantet så mange minner om tid og alt annet inn i denne sangen.

Du, Silje, er også en person jeg forbinder med tiden, fordi vi alltid har kjent hverandre. Fordi jeg alltid har visst at du er der. Og fordi vi alltid skal være venner. Alltid. Husker da vi satt og skrev denne sangen, spilte den inn på opptak og viste den for musikklæreren. Gode tilbakemeldinger fikk vi også. :) Jeg er så glad i deg, Silje ♥

Egentlig minner tiden meg om alle vennene mine. Jeg er utrolig glad i dere alle sammen :) <3



Savner den tiden da vi var små

Ingen bekymringer

Nå er det så mye som jeg tenker på

Tiden den bare går og går

det er noe jeg ikke forstår

Føler jeg står igjen

Jeg står stille mens jeg ser verden går forbi

Jeg står her og ser at alt blir utydelig

 

Så glad jeg har en bestevenn

Som kan gi meg en trøstende klem

Hun får meg til å smile sånn som før

Hun får meg til å synge, bare hør

 

Under en fredelig stjernehimmel

Ser jeg bort på deg min venn

Jeg vet at du vil stille opp for meg

Vi skal alltid være sammen, du og jeg

 

Jeg er ungdoms-menneske

Mye rart som skjer

Er ikke bare lett, men sånn er det

Bøyer meg frem og forsvinner litt

Opplever ting i livet mitt

Det er merkelig

Skulle ønske noen kunne forstå

Det er det jeg går og venter på

 

Så glad jeg har en bestevenn

Som prøver å forstå seg på

Hun får meg til å smile sånn som før

Hun får meg til å synge, bare hør

 

Under en fredelig stjernehimmel

Ser jeg bort på deg min venn

Jeg vet at du vil stille opp for meg

Vi skal alltid være sammen, du og jeg

En drøm

Alle ønsker vi å yte våre evner og talenter fullt ut. Men så er det denne pessimist-siden da, som tar litt overtaket og skyver disse drømmene til side. Det ligger kanskje til underbevisstheten, noe vi ikke helt har styringen over, fordi vi ikke tror sterkt nok. Likevel er det ikke umulig å nå.

Om alle hadde levd etter sine drømmer, ville livet blitt noe helt annet enn skuffelser. Mennesket burde være smart nok til å bruke sine egenskaper for å nå ønsker og mål, men det er alltid lettere sagt enn gjort. Tenk for et fantastisk sted jorden hadde blitt, hvis alle turte å være seg selv, tro på seg selv og bruke sine goder til å styrke alle medmennesker. Det ville også gitt oss flere drømmer å virkeliggjøre. Flere drømmer er lik mer glede, håp og mening.


- Weheartit

Det er en drøm, det.

Evigheten

Jeg husker en kveld jeg hadde lagt meg, og sto opp igjen fordi jeg ikke fikk sove. Da gikk jeg vel i barnehagen, og jeg kom gråtende ned i stua. Hva tenkte jeg på? Jo, evigheten. Livredd var jeg, fordi jeg ikke klarte å forestille meg hvordan ting ville vært hvis alle mennesker, dyr og alt annet ikke fantes lenger. Det er noe som alltid har skremt meg. Den gangen hjalp det med litt potetgull...

Evighet er et utrolig skremmende ord

Det betyr så mye

Det er så mye

Det er ubeskrivelig

Det er uendelig

Det er alt


Bildet hentet fra google.

Det er umulig å forstå et sånt ord, når man ikke vet hva det egentlig betyr. Mange tror det finnes et liv etter døden, hvor man kanskje ender opp i himmelen eller helvete, for evig og alltid. Personlig tror jeg ikke det, men det skremmer meg allikevel. Ikke direkte om vi fortsatt vil være eller ikke, men den evige tiden. For hvis ikke vi mennesker legger igjen vår sjel på denne jord, men alt som er igjen er døde kropper og historie... nei, historien vil vel være glemt, da ingen er igjen og kan huske den. Hvis vi mennesker ikke legger igjen noen andre spor enn skjelettene, som ingen noen gang vil finne, hva er det da?

Tenk om alle blir borte. Hva er igjen, og hva vil skje? Tiden er jo fortsatt der, og universet, og det uendelige, svarte rommet. Men hva mer. Hva mer vil være og vare i evigheten?

Evigheten er alt

Uten alt er ingenting

Uten evigheten er det ingenting

Ingenting er svaret på alt

Alt er svaret på ingenting

Evigheten er ikke svaret på noen ting

Til ettertanke

Når alt du trenger er en forståelsesfull venn

Når alt du vil ha er en trøstende klem

Når alt du ønsker er ting du ikke kan få

Da er det ikke lett å kjempe

Video laget av Sara Emilie - "Saracareface"

Denne så jeg første gang for over et år siden, og jeg har "tatt vare på den" siden da. Synes den beskriver et tabulagt tema veldig bra. Et bilde sier mer enn tusen ord.

 

STOPP MOBBING

Den letteste ting blir vanskelig når hun slipper til

Den gladeste personen blir lei seg når hun kommer

Den flinkeste blir ukonsentrert når hun er til stede

Den styggeste blir pen når hun viser seg i offentligheten

Den roligste blir urolig når hun er i nærheten

Den mest beskjedne blir tøff når hun sitter ved siden av

Den mest modne slenger dritt når hun går forbi

 

Den leende kan faktisk skjule seg bak et smil

Den klokeste kan faktisk slite med angst

Den snilleste kan faktisk bli mobbet

Den søteste kan faktisk ha dårlig selvbilde

Den «ubetydelige» kan faktisk ende opp suicidal 


Bildet hentet fra Google.

Mobbet?

Oversett?

Misforstått?

Trist?

Redd?

Ensom?


Bildet hentet fra Google.

Husk at alle kan gjemme seg bak et smil. Det er så utrolig viktig å legge merke til små tegn. Hint om ting som kanskje skjuler de dypeste sår. Se, hjelp, lytt, trøst. Vis at du er der og at du bryr deg. Det kan redde liv.

Og til mobbere: Tenk dere om! To ganger, ti ganger, hundre ganger. Helt til dere finner ut at det beste er å holde kjeft. Uansett.

Ordrik verden

Jeg synes det er fantastisk. Helt uforståelig og rart, men fantastisk. Et ord, en setning, et avsnitt. Hva betyr det egentlig. Alt, ingenting? Det er helt opp til deg selv hva det ene ordet, den ene setningen eller det ene avsnittet skal inneholde, hva det skal formidle og hva det skal bety. Kanskje betyr det en ting for deg, og noe helt annet for meg. Ord beskriver så mye. Det er derfor det er så vanskelig å forstå, men allikevel så lett - på samme tid. Utrolig. Hvis jeg skriver noe som virkelig betyr mye for meg, så er det kanskje helt meningsløst for deg. Eller omvendt. Jeg vet ikke. Gjør du? Hvertfall er det fantastisk hvor lett, eller vanskelig, det er å skrive ned noen ord. Betydningsfulle, eller meningsløse. Du bestemmer.

 

 

Hva hadde verden vært uten ord, dere?


Ikke la deg bli styrt


Hva enn livet byr på

Det handler om å stå på egne bein

men med hjelp av andre

Du må være selvstendig

men du må slippe til flere

Du må ta egne beslutninger

men du må høre på hva andre har å si

Du må tro på deg selv

men du må tro på andre også





Det er altfor lett å bly styrt av andre. Livet er skapt for akkurat deg, så ikke la andre bestemme over din unike mulighet. Det handler om å gjøre det du vil, det du kan, det du ønsker å oppnå. Andre er til for å støtte deg på den veien du velger å ta. Gi råd, ha åpne rom og varme klemmer. Et liv uten venner er et liv uten mening, men en venn er en som støtter deg, ikke styrer deg.

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits