I... wish you

a merry Christmas!♥

En tid for kos med nre og kjre, og en ekstra tanke til de i det fjerne. Hper dere alle fr en strlende jul!

"Lost In Paradise"

Evanescence

Novelle: I det skjulte

Lyden av den smertefulle stillheten spredte seg til hver celle i kroppen. Fargen p blodflekkene gjorde meg riktig svimmel. Synet jeg bar var av en forvridd virkelighet, som aldri ville bli den samme igjen. Ikke etter denne dagen. Smaken av en sterk kvalme gjorde meg s uvel at jeg ble borte i flere minutter. Avtalen med hennes foreldre var at hun skulle vre med meg p hyttetur. Vi hadde bare vrt der et par dager av sommerferien. Det tok meg fire timer ta til fornuft og varsle politiet .


- We
it

Hun hadde alt denne jenta, min beste venninne. Utseendet, personligheten, de herligste foreldrene. Christine. De ba meg tenke p ting hun hadde sagt, gjort, skrevet, formidlet. Er det noe vi har oversett? Det m det vre.

N har jeg vrt hjemme i over en uke og druknet i mine egne destruktive tanker, men det er ikke helt uforstelig. Akkurat i det jeg er p vei ned den gamle, knirkete trappen for finne meg litt frokost, dukker plutselig en historie opp i hodet p meg, og jeg iler tilbake p rommet. Mailen er bare et tastetrykk unna. En av oppgavene fra forrige termin, som Christine mot all formodning hadde klart overtale seg til vise meg. At jeg kunne glemme de ordene og setningene som ga meg s sterke inntrykk. S ekte og skremmende. Det var nemlig veldig uvanlig av henne skrive om alvorlige temaer.Dette m du aldri fortelle om til noen. Aldri.Jeg lovet henne det, og la det samtidig litt i glemmeboken.

De sa det var viktig, at jeg mtte si ifra hvis jeg kom p noe, et eller annet. Jeg kan ikke. Oppgaven kan ikke ha s stor betydning. Det er jo ikke snakk om livet hennes lenger, men at foreldre skal f et svar. Et svar p hvorfor. Selv kan jeg ikke se rettferdigheten i at det skal vre mitt ansvar.

Christine levde alene i en skremmende verden, der ingen visste noen ting. Hvorfor mtte det ta et halvt r innse fakta? Jeg kjenner p en skyldflelse s stor at jeg ikke vet om jeg kan holde ut. Hun forskte fortelle meg, men jeg var ikke flink nok til lese mellom linjene. Alle de uforskammede ordene hun brukte overfor sin egen onkel, alle de gangene hun gruet seg til beske han. Hun har vrt rlig med meg om akkurat det - ikke mer, ikke mindre. Av nysgjerrighet og selvsagt massevis av omsorg, stilte jeg henne flere sprsml omkring forholdet deres, men hun var bestandig overfladisk og skiftet raskt tema.

Jeg tenker p det politietterforskerne fortalte meg den dagen. Det at informasjonen jeg kommer med kan vre avgjrende, for de finner ingen andre spor lete i. Lille meg kan ligge med svaret p alt, men jeg kan vel ikke bryte et evigvarende lfte?

Om en time skal jeg i avhr. Stilen fra Christine velger jeg til slutt skrive ut. Jeg hopper i klrne jeg fant frem forleden dag og gjr et nytt forsk p frokost, fr jeg slenger meg p sykkelen bort til politistasjonen. En halvtime senere blir jeg hentet inn. Aller frst ber de meg fortelle omkring ferieturen vr.

Hytta er et par timer fra hjemme, s vi ble kjrt av pappa. Vi skulle vre der i to uker, bare hun og jeg. Planene var s mange - alt fra kortspill og film, til bading og fjelltur. Vi startet ved ankomst med grilling under solnedgangen, akkurat som en romantisk film. Dag to bd p strlende sol og herlig, varmt vann, med lett vind som slo blgende over sandstranden. Vi lp rundt i vre flotte bikinier fra morgen til kveld, og skulle avslutte dagen med en dusj etterfulgt av deilig, hjemmelaget pizza. Hun ordnet seg p badet frst, mens jeg smtt begynte med middagen, deretter byttet vi. Jeg gikk i dusjen og tok meg god tid.

Jeg husker jeg stusset fordi hun ikke maste p at jeg var treig, noe hun vanligvis pleier. Svaret kom da jeg lste meg ut av badet og ikke fikk den minste reaksjon p at jeg var ferdig. Det slo meg at hun kanskje spkte, s en liten stund ropte og gikk jeg rundt i hytta for lete etter henne, uten hell. Hun var intet sted finne. Mobilen hennes l og ladet ved siden av min p stuebordet. Det kom til et punkt hvor jeg begynte bli ordentlig urolig, jeg hadde ingen andre valg enn trosse mrkeredselen.

Med hjertet i halsen startet jeg smlpe bortover stranden. Ingen Christine. Videre til lekeplassen og kiosken. Ikke der heller. Til slutt gikk jeg skjelvende og livredd opp mot skogkanten, og fulgte stien et lite stykke innover. Vi pleide nemlig g turer der, men kun p dagtid. Brtt og uventet fikk jeg ye p henne. I samme stund ble pusten min verste fiende. Stiv, maktesls og tom for ord, ble jeg stende med fanget blikk p det som l foran meg. Lyden av den smertefulle stillheten spredte seg til hver celle i kroppen. Fargen p blodflekkene gjorde meg riktig svimmel. Synet jeg bar var av en forvridd virkelighet, som aldri ville bli den samme igjen. Ikke etter denne dagen. Smaken av en sterk kvalme gjorde meg s uvel at jeg ble borte i flere minutter. Avtalen med hennes foreldre var at hun skulle vre med meg p hyttetur, men vi hadde bare vrt der et par dager av sommerferien. Det tok meg fire timer ta til fornuft og varsle politiet.


-Weit

Jeg klarer ikke holde meg lenger. Frem til n har jeg nrmest vrt apatisk - helt ute av stand til grte. For frste gang tar trene fart og smrer sminken utover hele fjeset. Politidamen m trste meg i lange stunder fr jeg klarer si noe mer. De spr om jeg kjenner til noen faktorer, og p den tiden jeg leter etter kraft for fortelle, sniker angsten seg innp.


Overgrep, hvisker jeg lavt ut i luften.

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Juni 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits