Tanker om landssorgen

Jeg vil skrive, men jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke.Jo lenger avstand fra den svarte fredagen, desto verre fles det. Jeg sitter foran nyhetene, time etter time, fortsatt sjokkert.Tidsperspektivet er litt... vrengt.De samme sterke ordene, bildene og videoene ruller om og om igjen, med avbrudd fra enda flere, ubegripelige nyheter. Alt ser ut som film, en krigsfilm ingen mennesker fortjener vre en del av. Historiene hres s uvirkelige ut, og det er vondt tenke p at ordene ikke er noe i forhold til hva de faktisk opplevde. Det de uttrykker er bare en del, kun den delen vi ser og hrer, ikke den de fler.

Selv kjenner jeg ikke direkte noen som var innblandet i det verste, kun et par jeg vet hvem er, men mange venner og bekjente er nre prrende. Det gjr vondt se de triste blikkene, trene - vre en del av sorgen. Fryktelig vondt.Folk trenger klemmer, trst og omsorg.I gr var jeg p kveldssamling i kirka. Jeg fler at det ikke er stort jeg kan gjre, men jeg bestemte meg for at det var en mte jeg kunne vise at jeg bryr meg. Tidligere i kveld deltok jeg i fakkeltog, hvor overraskende mange dukket opp.


Bilder fra mot kommune sin hjemmeside.

Tankene gr ut til mange. Alle de fantastiske hjelperne, bde arbeidere og frivillige. Venner i NF Oslo, alle de som mtte gjennomfre frstehjelp som jeg selv har lrt skulle bruke i mange av disse skadeomstendigetene. (Fra NRK). Ansatte p sykehusene, som m operere og pleie s mange rammede, og som kanskje er berrte selv. Det er tffere enn man tror. Kongefamilien, politikere, statsministeren, prester, politiet, psykologer, psykiatere, journalister. De gjr en s stor og fantastisk jobb. For ikke snakke om advokaten som gjr dette for Norges demokratiske samfunn. Det er sterke og profesjonelle mennesker, hver og en av dem.

Menneskene rundt den siktede - jeg fler virkelig med dem - den grusomme nyheten, en motsatt person av den de fr kjente. De uskyldige ofrene. Familie, venner og bekjente. Sjokkerte, redde, sinte, srgende. Ingen ord strekker til. Jeg tenker p dem, jeg nsker sttte dem, jeg bryr meg om dem. Jeg srger, Norge srger, hele verden srger med dem.


22.07.2011 - Dagen vi aldri glemmer.

Trsten er at de ikke sitter igjen alene. Nettopp fordi Norge og helsetjenesten gjr en fantastisk jobb, vet vi at alle blir tatt vare p. Og med hnden p hjertet kjenner jeg at jeg er s inderlig stolt av oss nordmenn, et folk som viser s mye kjrlighet og omsorg, selv i den strste tragedie.Ingen land hadde taklet dette bedre enn det landet vrt gjr.Norge skal fortsette vre verdens beste land bo i!

‎"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man br takle situasjoner som dette. Akkurat n vil jeg rangere Norge som det strste landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende."-Barack Obama

Sangen alle synger i disse dager:

Det er ikke hver natt...

... tanksen kjrer s heftig at hele Rena rister. Eller?

Hva skjedde egentlig i natt?

Mens jeg og Remi sitter i kjelleren og ser p Paramore Live-konsert, hres det ut som taket skal rase sammen. Vi ser overrasket p hverandre, lper opp og mter en like forvirret Charlotte. Tid for idmyldring:

Jordskjelv? Nei, ikke p Rena. Dessuten rista det for lite.

Bowlingkule som trilla p gulvet oppe? Nei, det finnes ikke i dette huset.

Naboen som helte steiner p bakken? Se p klokka, da!!

Tordenvr? Mye mulig, men hvorfor s lenge...

Leiern? Jepp. Enten tanks eller et lavtkjrende fly. Men det er da ulovlig midt p natta, og det kan umulig ha forrsaket s mye risting.

Jaja, vi overlevde (nervs latter), s da gr vi ned og ser ferdig filmen.

Ellers i ferien, snn etter hrfargingen, hvis noen lurer. Storesster har vrt p besk et par ganger. Hamartur. Elverumstur. Overnatting hos Charlotte. Filmnatt med Sindre, Kaisa og delvis Silje. Lan hos Remi.



Toneheimbrd, som egentlig likner mer p pizza :)

Prosjekt hr

Jeg farget hret til Signe, og hun klippet og farget hret mitt. :)

Before/ After








Love you, Signe♥

Paramore

Det var meg og to kompiser, Remi og Thomas, pluss Lill som sjfr. Putte i Parken het festivalen vi var p, en nesten fem timers kjretur inn i Sverige. Vi ankom ved 14-tiden og valset spente inn p omrdet. Bandet vi var kommet for se, skulle selvagt ikke spille fr langt p kveld. Frst satte vi oss ned foran scena, men inns fort at det ikke var noe poeng i kun sitte der. Vi bestemte oss for g litt rundt, handle og nyte sola.


Skjera?

Cirka to timer fr var vi p plass igjen, ganske nrt scena. Da Paramore kom hoppende p nesten nyaktig klokken 22, var tusenvis (halvparten med rdt/ oransje hr) av mennesker i ekstase, mangebokstavelig talt.Det var helt utrolig, og jeg vil pst at det var den beste opplevelsen av alle konsertene jeg har vrt p. Hallo, det er Paramore jeg snakker om, det strste av mine favorittband siden begynnelsen av 8. klasse. Dreams come true. De beste sangene fremfrte dem ogs; Ignorance, When It Rains, The Only Exception, CrushCrushCrush, Misery Business... Jeg fr stoppe fr jeg skriver alle. ♥


♥♥♥♥♥♥

Ettersom mobilen fungerer drlig som kvalitetskamera, stjeler jeg heller noen bilder fra festivalen.



I LOVE YOU, HAYLEY♥

Hun lovet nytt album, og gud som jeg gleder meg!


Billetten var en gave for gode eksamens- og sluttkarakterer. Tusen takk, mamma :) Fler meg bortskjemt. Har ftt blomster av naboen og bag fra mamma og storesster ogs.

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits