Evigheten

Jeg husker en kveld jeg hadde lagt meg, og sto opp igjen fordi jeg ikke fikk sove. Da gikk jeg vel i barnehagen, og jeg kom gråtende ned i stua. Hva tenkte jeg på? Jo, evigheten. Livredd var jeg, fordi jeg ikke klarte å forestille meg hvordan ting ville vært hvis alle mennesker, dyr og alt annet ikke fantes lenger. Det er noe som alltid har skremt meg. Den gangen hjalp det med litt potetgull...

Evighet er et utrolig skremmende ord

Det betyr så mye

Det er så mye

Det er ubeskrivelig

Det er uendelig

Det er alt


Bildet hentet fra google.

Det er umulig å forstå et sånt ord, når man ikke vet hva det egentlig betyr. Mange tror det finnes et liv etter døden, hvor man kanskje ender opp i himmelen eller helvete, for evig og alltid. Personlig tror jeg ikke det, men det skremmer meg allikevel. Ikke direkte om vi fortsatt vil være eller ikke, men den evige tiden. For hvis ikke vi mennesker legger igjen vår sjel på denne jord, men alt som er igjen er døde kropper og historie... nei, historien vil vel være glemt, da ingen er igjen og kan huske den. Hvis vi mennesker ikke legger igjen noen andre spor enn skjelettene, som ingen noen gang vil finne, hva er det da?

Tenk om alle blir borte. Hva er igjen, og hva vil skje? Tiden er jo fortsatt der, og universet, og det uendelige, svarte rommet. Men hva mer. Hva mer vil være og vare i evigheten?

Evigheten er alt

Uten alt er ingenting

Uten evigheten er det ingenting

Ingenting er svaret på alt

Alt er svaret på ingenting

Evigheten er ikke svaret på noen ting

Sær fakta?

Her har jeg laget en liten liste over litt spesielle fakta om meg.

Jeg...

  • Synes det er skikkelig ekkelt å gå ut med søppel.

  • Har en frykt for skjulte kameraer, og føler at det er overalt.

  • På badet sjekker jeg alltid mange ganger om døra er låst.

  • Er sikker på at det finnes et monster under trappa! Noen ganger løper jeg opp og ned, fordi jeg tror at noen skal ta tak i beina mine.

  • Tror ikke på spøkelser, men er livredd dem.

  • Føler meg naken uten smykke, øredobber og ringer.

  • Har et stort behov for å vaske meg på hendene OFTE.

  • Liker ikke mais, løk, tomat, paprika eller champignon, men elsker ananas.

  • Er veldig redd for skogen og mørket. Jeg kan ta store omveier for å slippe unna skumle steder.

     


Måtte legge med bilde av den litt spesielle t-shorta mi også! ;)

Noen som kjenner seg igjen, eller?

Fremtid, du minner meg om en trapp

Haha, det virker jo som jeg ikke har et liv annet enn å sitte og skrive dikt. Jeg har det altså, tror jeg... Her kommer flere fra workshopen, forresten.

Fremtid

Fremtid, du minner meg om en trapp

En uendelig trapp

En som aldri vil ta slutt

Et trappetrinn om gangen

Et skritt nærmere

Deg

Jeg vet ikke alltid hvordan jeg løfter beinet

Kommer meg ikke oppover

Faller kanskje ned

Men andre ganger kan jeg løpe

Flere trinn, mange trinn

Allikevel når jeg deg aldri

Fremtid, du er så langt unna


Bildet hentet fra google. 

Haikudikt 

Uvirkelighet

Hvorfor skremmer du meg sånn

Et hav av redsel

 

Tiden går så fort

Jeg holder ikke følget

Stien er for kort


Bildet hentet fra google.

Ha en fin ettermiddag. Min skal fylles med humor, latter og musikk. :)

Skrivekurs og diktproduksjon

På fredag og i dag har jeg vært på Skriveworkshop med 12 andre elever og en forfatter. Gjennom ulike oppgaver har vi fått vise våre kreative sider, ved  å skrive forskjellige former for dikt. Av koselige tilbakemeldinger og mye inspirasjon klarte jeg til slutt å bestemme meg for å sende inn litteraturbidrag til UKM, som er førstkommende lørdag. Jeg planla først å være anonym, men ombestemte meg etter gode innspill fra klok voksen. Ettersom dikt er noe mange kan gjenkjenne seg i, så er det bare fint å ha en åpenhet rundt det, i stedet for å holde mye tilbake. Derfor bryr jeg meg ikke lenger om navnet mitt står under.

Jeg viser dere noen av ordene jeg fikk ned i løpet av disse kursdagene. Og hvis du lurer, så er det eldre dikt jeg skal delta med, ikke disse. :)

 

Jeg er mye rart

tankene du ikke blir kvitt

ordene du ikke kan lese

barnet du ikke forstår

spørsmålene det ikke finnes svar på

urettferdigheten som bare vil deg vondt

sykdommen som tar over ditt liv

redselen som aldri vil ta slutt

 

troen du må ha for å overleve

kjærligheten du så sårt trenger

mørket som søker etter lys

håpet som sprer lys i hverdagen

lykken som ikke kommer av penger


Bildet hentet fra Google.

Jeg husker en dag i september

Jeg husker stemningen i konsentrasjonsleirene

Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrück

Minnene av en grusom tid, andre verdenskrig

Synet av ruinene, de sprengte gasskamrene

Lyden av skrik, et hysterisk rop om hjelp

Følelsen av urettferdighet som ikke kan beskrives

 

Det var så uvirkelig, så altfor mye

En fredfull himmel, grønt gress, vakkert vann

Hundrevis av friske, frie mennesker

Det er jo ikke sånn historien forteller det


Flere kommer senere..

Forandring fryder?

Jeg har samlet opp noen bilder av meg tatt fra sjuende og oppover, og hahaha, jeg ler. Ser litt forandringer, da.


Naturlig hårfarge. Å fy fillern, jeg døøør. Men vi har da alle vært "fjortiser" en gang?


Lyse striper/ bleket hår


Brunt / solbleket brunt


Brunt

Hva synes du er finest? Blondine eller brunette? :)

Til ettertanke

Når alt du trenger er en forståelsesfull venn

Når alt du vil ha er en trøstende klem

Når alt du ønsker er ting du ikke kan få

Da er det ikke lett å kjempe

Video laget av Sara Emilie - "Saracareface"

Denne så jeg første gang for over et år siden, og jeg har "tatt vare på den" siden da. Synes den beskriver et tabulagt tema veldig bra. Et bilde sier mer enn tusen ord.

 

STOPP MOBBING

Den letteste ting blir vanskelig når hun slipper til

Den gladeste personen blir lei seg når hun kommer

Den flinkeste blir ukonsentrert når hun er til stede

Den styggeste blir pen når hun viser seg i offentligheten

Den roligste blir urolig når hun er i nærheten

Den mest beskjedne blir tøff når hun sitter ved siden av

Den mest modne slenger dritt når hun går forbi

 

Den leende kan faktisk skjule seg bak et smil

Den klokeste kan faktisk slite med angst

Den snilleste kan faktisk bli mobbet

Den søteste kan faktisk ha dårlig selvbilde

Den «ubetydelige» kan faktisk ende opp suicidal 


Bildet hentet fra Google.

Mobbet?

Oversett?

Misforstått?

Trist?

Redd?

Ensom?


Bildet hentet fra Google.

Husk at alle kan gjemme seg bak et smil. Det er så utrolig viktig å legge merke til små tegn. Hint om ting som kanskje skjuler de dypeste sår. Se, hjelp, lytt, trøst. Vis at du er der og at du bryr deg. Det kan redde liv.

Og til mobbere: Tenk dere om! To ganger, ti ganger, hundre ganger. Helt til dere finner ut at det beste er å holde kjeft. Uansett.

Litt fakta

Aktiviteter
Jeg har vært med på turn, fotball, ski, kor, korps, kulturskole, janitsjar og svømming.
I flere år var jeg keeper på jentelaget i fotball.
Jobbet på Mix et år, har vært mye barnevakt, hjelper til på Skramstadseter Fjellstue og skal lære å dirigere de søte, små i korpset.
Nå spiller jeg i Rena Skolekorps og Rena Janitsjarkorps. Og nei, jeg er ikke flau! :)


Rena Skolekorps <3


Rena J-16 <3

Familie
Foreldrene mine er skilt.
Har en lillesøster, en storebror og en storesøster jeg aldri hadde klart meg uten.
Jeg har ingen besteforeldre, men over tjue søskenbarn.
Er tante til to nydelige guttunger, Theo (1) pg Leon (2).


Tantebarna <3


Storesøster Marianne <3

Personlig
Som 6-åringen var jeg en av de sterkeste folk hadde sett på min alder. Jeg kastet baller så langt at de måpte, og ødela leker, bøker og ting andre ikke hadde sjans til. Fabrikker sendte meg pappesker med leker for erstatning.
Har alltid vært skoleflink, og jeg hadde ikke klart meg uten skolen.
Meningene er mange, men jeg er til tider veldig ubesluttsom.
TVen på rommet mitt står utrolig sjeldent på. Jeg ser nesten aldri på tv!
Jeg er glad i mennesker, er en omsorgsperson og vil at alle skal ha det bra.
Jordmor er drømmeyrket.
På spillelista er alt fra pop og rock til klassisk.

Noe som sjokkerer? :)

Etter turen til Polen og Tyskland

Tenkte jeg også skulle fortelle litt om hva som skjedde etter turen. Det er virkelig ikke noe man glemmer med det første (eller siste!). Jeg må si at all forarbeidet med oppgaven, lesing og refleksjoner hjalp meg veldig mye. Uten det tror jeg ikke at jeg hadde holdt ut i konsentrasjonsleirene. Det er viktig å forberede seg!

En liten stund etter at vi kom hjem igjen, hadde vi et prosjekt på skolen; vi skulle lage en PhotoStory om et spesielt tema. Jeg valgte urettferdighet. Hva passet vel bedre enn å bruke opplevelser fra klasseturen?

Jeg fikk senere en forespørsel fra biblioteket om jeg ville komme og fortelle om mine inntrykk og opplevelser fra turen. Det skulle nemlig være fortellerkveld, og det var invitert ei dame (hun kan dere lese om her), som skulle snakke om "De hvite busser", Sachsenhausen og Bernt Lund. Det passet jo ypperlig ettersom jeg akkurat hadde vært på turen, opplevd Sachsenhausen og møtt tidsvitnet, Bernt Lund.  Kan ikke skryte på meg at jeg er så tøff når det kommer til sånne ting, men jeg fikk med meg ei venninne og det gikk faktisk veldig bra.

Vi fortalte hva som gjorde sterkest inntrykk, hvordan turen var lagt opp og svarte på spørsmål. Noen tekstutdrag fra Polenprosjektet ble også lest.

 

Utdrag:

Den grusomme kvinneleiren - Ravensbrück

"Kvinnene ble kledd nakne ved ankomst og sendt i dusjen. Også i Ravensbrück var det lite tilgang til mat, ekstreme hygieneforhold og overfylt av mennesker. Faktisk ble leiren utvidet fire ganger i løpet av krigen. Mange var gravide når de kom til leiren, og barna var som dømt til døden. Rett etter fødsel ble de ofte kastet i et rom, gjerne mens moren så på. Der måtte de små stakkarene ligge og bare dø. Barn ble puttet levende inn i krematoriet eller i en grav. Noen ble forgiftet, kvelt eller druknet. Helt ned i 8-års alderen ble de utsatt for medisinske forskninger, som fjerning av kjønnsorganer. Kun fåtallet av de små fikk leve, og av dem var det ikke mange som kom seg gjennom de forferdelige leveforholdene.

Om natten sov det tre til fire kvinner i en seng, og flere måtte ligge rett på gulvet. Hver morgen klokken fire ble de vekket for navneopprop, og så bar det ut i strengt arbeid. Tolv timer om dagen, utenom søndag. Gjorde de ikke som de fikk beskjed om, ble de straffet. Medisinske forskninger innebar abort, injeksjon, transplantasjon, amputasjon, sterilisering og så videre. For eksempel forsket legene på koldbrann, og opererte inn bakterier, glass og tre i åpne sår i leggen. Deretter sydde de igjen, og undersøkte hvor lenge kvinnene overlevde med store infeksjoner og smerte."

 

Dag 3 - Et møte med historien

"Bussen parkerer utenfor, der hvor det står skiltet «Auschwitz Museum». (...) I det jeg går gjennom inngangsporten, under «Arbeit macht frei»-skiltet, føles alt som en drøm igjen. Det er helt uforståelig. (...) Vi går rundt i forskjellige bygninger, hvor det er samlet de forferdeligste ting. Bilder, hår, sko, klær, briller, kofferter og diverse. Videre får vi se fengselet, gasskammeret og krematoriet. Det verste er gasskammeret, hvor de grå murveggene og mørket gir meg en skikkelig ekkel følelse. Bortsett fra det er leiren langt ifra sånn jeg hadde forestilt og forventet meg. Sol, grønt og hundrevis av mennesker som er friske og frie. Det gir helt feil stemning, med tanke på hvordan det var for seksti år siden." 


Auschwitz-skiltet


Minnemarkering


Rosenedleggelse

"Med hvite busser til Auschwitz"

Jeg har lovet å legge ut et innlegg om turen til Polen og Tyskland.

Tenk at det er over fire måneder siden vi satt på bussen, og alle var spente på hva "De hvite bussene" skulle ta oss med på. Jeg kan beskrive turen sånn: Det var kjempefint og helt forferdelig.

I stedet for å skrive noe helt nytt, så legger jeg heller inn et innlegg jeg skrev til Åmot Menighetsblad. Les de som har lyst. :)

 

«Med hvite busser til Auschwitz»

Klassen min og jeg dro i begynnelsen av september på klassetur til Polen og Tyskland. I løpet av åtte dager lærte vi mye om den forferdelige historien fra andre verdenskrig, og vi fikk oppleve Kraków, Berlin, saltgruvene og fire ulike konsentrasjonsleirer.

Det startet med to lange dager i buss, og tredje dagen besøkte vi Auschwitz I og Birkenau (Auschwitz II). Der så vi alt fra hår, sko og bilder etter fangene, til krematorier og gasskamre som tok livet av et utenkelig antall mennesker. Sistnevnte var noe av det som ga meg størst inntrykk. Turen fortsatte med en dag fri i Kraków, og deretter en tur ned i Saltgruvene i Wieliczka, før vi satte kursen mot Tyskland. Sjette dagen fikk vi sightseeing og tid til shopping i Berlin. Noen tok en tur opp i Fjernsynstårnet, som strekker seg hele 368 meter over bakken. Neste morgen var det tidlig opp, og avreise til Sachsenhausen. Der var vi så heldige at vi fikk med oss et tidsvitne; Bernt Henrik Lund. Han tror jeg satte i gang noen tanker hos de fleste av oss, med historien han fortalte fra livet sitt. Samme dag dro vi til kvinneleiren Ravensbrück. Vi ble vist rundt, og avsluttet med en minnemarkering, akkurat som i de andre leirene. Personlig synes jeg Ravensbrück var den tøffeste leiren å være i. Når jeg tenker på hvordan alle kvinnene og barna ble behandlet der, får jeg tårer i øynene. Hjemturen gikk helt greit, men det var nesten trist å gå av bussen for siste gang. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg gjerne vært på tur lenger.

Det er vanskelig å sette ord på alt det tragiske som skjedde under andre verdenskrig. Tenk på alle de millioner av mennesker som måtte lide, og til og med dø, fordi en gal mann fikk altfor stor makt. Av historien må vi lære hvor viktig det er at noe sånt som Holocaust aldri skjer igjen. Vi må alle kjempe mot nynazismen, og godta at mennesker er ulike. Dessuten bør vi sette enda større pris på det vi har, og nyte de gode forholdene vi lever i. Tenk på de som lider i en annen del av verden. De setter ofte mer pris på de små tingene i livet enn vi som har «alt», og det er trist. Vi tar det som en selvfølge. Nettopp derfor er det viktig at verden får se lidelse. For å komme seg videre, for å hjelpe, og for å være glad i de gode tingene. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har hatt denne muligheten til å besøke leirene, og ikke minst fått et møte med Bernt. Videre synes jeg også det er utrolig viktig at vi har fått sett, opplevd og hørt den grusomme historien. En ting er å lese om konsentrasjonsleirene på nett og i bøker, eller høre ting av andre. Da er det bare ord. Når du står der og ser på gasskamrene er det faktisk virkelighet. En liten, men allikevel så stor del av historien.

Dette har vært en utrolig fin og spennende periode. Alt jeg har lært om andre verdenskrig, konsentrasjonsleirene, Hitler og nazistene er noe som vil prege meg resten av mitt liv. Vi lærte også om hvor viktig det er å ta egne valg, og stå for vårt eget. Jeg kommer aldri til å glemme denne måneden med Polen-prosjektet vi hadde, og de åtte dagene på tur med «De Hvite Busser».



"I'm Looking up at the peaceful sky

And taking a deep breath from the fresh air

It's hard to believe what's below this place

All the people who had to stay here

Never get back to their family and friends

Ended their life in an unbelievable wrong way" 

Elin, Åmot ungdomskole

Vennegjeng-regler

Etter å ha gravd i gamle dokumenter, dukket det opp noen regler vi hadde i en vennegjeng jeg var i på barneskolen. Lenge siden jeg har sett noe så genialt og tragisk på samme tid. Snakk om å stole på hverandre, eller? Hahaha.


REGLER FOR GJENGEN!!

1.Ikke baksnakke de andre.
2.Ikke holde noen utenfor!!
3.Holde på hemmeligheter.
4.Hvis du har en hemmelighet, må du si det til alle i gjengen, ikke bare en. Hvis du ikke har lyst, trenger du ikke å si det uansett!
5.Ikke hviske til noen i gjengen. Se regel 4!
6.Hvis du har tyggis/godteri må du dele med hele gjengen, ikke bare en eller flere.
7.Ikke gjøre narr av folk i gjengen! Se regel 1.
8.Gjengen skal IKKE ha en leder.
9.At du er til å stole på! Se regel 3.
10.Trøste de andre i gjengen hvis de får vondt!
11.Invitere alle i gjengen til festen/bursdagen! Hvis du ikke kan, ikke be noen av oss.
12.Ikke tro at du er kulere en andre!

Huff, litt i drøyeste laget, kanskje?

"Blodige spor"

For omtrent et år siden, hadde vi et prosjekt på skolen. Oppgaven var å skrive manus og spille inn en film. På gruppen vår lagde vi en «skrekkfilm», og jeg ler like mye hver gang jeg ser på den. Lenge leve ketchup <3 Selv om det tok flere uker før jeg orket å smake på det igjen. Flere lærere måtte holde seg for nesen, og brakk seg nesten, bare de gikk gjennom gangen hvor vi hadde klint utover en hel hau med ketchup. Herlig!

Kan jo nevne at vi ble stolte av en 6'er, da :)

 

Jeg filmer, så dere ser ikke meg.

Ordrik verden

Jeg synes det er fantastisk. Helt uforståelig og rart, men fantastisk. Et ord, en setning, et avsnitt. Hva betyr det egentlig. Alt, ingenting? Det er helt opp til deg selv hva det ene ordet, den ene setningen eller det ene avsnittet skal inneholde, hva det skal formidle og hva det skal bety. Kanskje betyr det en ting for deg, og noe helt annet for meg. Ord beskriver så mye. Det er derfor det er så vanskelig å forstå, men allikevel så lett - på samme tid. Utrolig. Hvis jeg skriver noe som virkelig betyr mye for meg, så er det kanskje helt meningsløst for deg. Eller omvendt. Jeg vet ikke. Gjør du? Hvertfall er det fantastisk hvor lett, eller vanskelig, det er å skrive ned noen ord. Betydningsfulle, eller meningsløse. Du bestemmer.

 

 

Hva hadde verden vært uten ord, dere?


Ikke la deg bli styrt


Hva enn livet byr på

Det handler om å stå på egne bein

men med hjelp av andre

Du må være selvstendig

men du må slippe til flere

Du må ta egne beslutninger

men du må høre på hva andre har å si

Du må tro på deg selv

men du må tro på andre også





Det er altfor lett å bly styrt av andre. Livet er skapt for akkurat deg, så ikke la andre bestemme over din unike mulighet. Det handler om å gjøre det du vil, det du kan, det du ønsker å oppnå. Andre er til for å støtte deg på den veien du velger å ta. Gi råd, ha åpne rom og varme klemmer. Et liv uten venner er et liv uten mening, men en venn er en som støtter deg, ikke styrer deg.

Høydepunkter 2010 - Del 2

JULI

Noe som forandret veldig mye for meg, var Toneheim. Jeg og Charlotte var på Blått Kurs, og det var bare helt ubeskrivelig. Herlige mennesker, masse spilling, sang og morro.


Dere gjorde Toneheim til noe helt spesielt, jenter. ♥

Video fra en huskonsert på Toneheim, hvor kornett-/trompetgruppa spiller. Morsomt å se og tenke tilbake på. Jeg savner dere, folkens!

 

AUGUST

Etter å ha vært blond lenge, farget jeg håret brunt for første gang.

 

SEPTEMBER

Klassetur «Med Hvite Busset til Auschwitz». Det var kjempefint og helt forferdelig. Noe av det største jeg har opplevd i hele mitt liv. Dette kommer jeg nok til å skrive mer om seinere.


Oppturer, nedturer, tårer og smil. Vi delte alt, trøstet hverandre og hadde det utrolig koselig sammen.

Ikke lenge etter jeg kom hjem fra Polen og Tyskland, reiste jeg med mamma og lillesøster til Mallorca. Da var det godt å få tankene over på noe litt annet.


Ja, håret mitt var passe solbleket.

NOVEMBER

Korpset var med på JH-Cup i Elverum, hvor vi kom på 5. plass av 12 deltakere. Da var vi stolte! :)

Her er jeg en av solistene. Haha!

 

DESEMBER

10.-12. var jeg blant de heldige fra ÅUS som fikk være med på det årlige Nobelprosjektet i Oslo. En veldig koselig helg. Nyheter finner du på Ungdomsavisa, og mine opplevelser kan du lese om her.

Høydepunkter 2010 - Del 1

FEBRUAR

Et uforglemmelig minne fra februar er konfirmasjons-turen til Trondheim. Den helga hadde vi et kjempefint opplegg. Blant annet besøkte vi Nidarosdomen. Vi hadde jo verdens beste prest også, så det var med på å lyse opp alt. Du er savnet, Synnøve!


I Nidarosdomen skulle vi skrive/tegne noe vi tenkte på.

Denne måneden var jeg også fadder i dåpen til et av mine kjære tantebarn, Theo ♥

 

MARS

Jeg, Charlotte og storesøster var på Tokio Hotel-konsert. Dessverre har jeg ingen gode bilder derfra.

I hele Påskeferien var jeg med folkehjelpa. Vi satt vakt på Sætra og kioskvarene våre var på plass. I løpet av uka hadde vi kurs i førstehjelp og hjertestarter, ellers kjørte vi masse snøscooter.


Snømannen vår ;)


To trøttinger på Dambua. Det ble noen seine kvelder, ja.

 

MAI

En ukes utplassering på Helsestasjonen. Jeg hadde bestemt meg for å jobbe med noe innen psykisk helse, og jammen fikk jeg det til også. De som arbeider/arbeidet der tok veldig godt i mot meg, og jeg koste meg kjempemasse hele uken. Hver dag var jeg med ulike personer: helsesøster, sekretær, ungdomskontakt og jordmor. Som voksen kommer jeg garantert til å ha en jobb innen helse, så det var en utrolig fin og lærerik opplevelse for meg.

Den 30. mai var den store dagen, konfirmasjonsdagen. Overraskende mange gaver, god mat og masse kaker.

 

JUNI

Green Day-konsert ♥  Et av mine favorittband, så det var en kjempekonsert!


Frida, Silje og Charlotte ♥

Først stevne i Løten med Janitsjaren, deretter tur til Sandnes med Skolekorpset.


Charlotte og jeg i Kongeparken.


Korps, korps, vi spiller i korps. Rena Skolekorps :)

En typisk venninnekveld

I helga er jeg hos Oda, og vi koser oss kjempemasse. Hva passer vel da bedre enn å dele noen av våre tips til en vellykket venninnekveld?

Sett fra mine øyne. I tillegg til snakking... her er noen favoritter:

 

Lage en god middag

Bestem dere for noe godt dere alle liker, og kan lage sammen. Pizza, Taco? Bruk litt tid på å forberede og tenn gjerne noen lys. Det er alltid koselig med deilig mat og godt selskap.

 

Tilberede noe godt

Potetgull, grønnsaker og dip, sjokoladefondue, smågodt eller hva dere måtte ønske. Lag smoothie eller milkshake og drikk i vei, eller kanskje en kake virker fristende? På venninnekvelder er alt lov. 


Mmm, det ser ikke bare godt ut. Det smaker godt også! ;)

Se jentefilmer

Kvelden blir ikke den samme uten! Plukk ut film(er), finn frem godsakene, pledd og puter. Le, gråt og alt som følger med.

 

«Spørsmål-lek»

Dere trenger: to boller, skrivesaker og saks

Klypp opp et ark i mindre lapper. På noen av lappene skriver dere navn på personer dere alle kjenner eller vet hvem er, og på resten lager dere spørsmål. Eks:

«Hva betyr denne personen for deg?»

«Beskriv personen med 3 ord.»

«Hvordan ble du kjent med denne personen?»

«Tror du denne personen har likt/liker deg?»

Legg navnene og spørsmålene i hver sin bolle. Den som begynner trekker en lapp med spørsmål, og leser det høyt. Dere andre trekker et navn hver, leser det opp og svarer på spørsmålet. Deretter trekker nestemann et spørsmål. Ikke vær redd for å skrive for mange lapper, for man kan holde på i evigheter uten at det blir kjedelig. Garanterer mye latter!

 

Vær hverandre

Alle tar med sminkepung og et klesplagg som er typisk en selv. Skriv navnene deres og trekk for å finne ut hvem som skal være hvem. Lån bort klesplagget ditt til personen som skal være deg, og smink henne som du pleier å sminke deg selv. Fiks håret også. Ta masse bilder! Hvordan ser dere ut som hverandre?

 

Husk: Legg bort mobil, datamaskin og alt som «stjeler» deres oppmerksomhet! 

Hva liker du å gjøre sammen med gode venner?

 

Om meg

Elin, 15 år

Bor på Rena og går i tiende på Åmot ungdomskole.

De fleste som kjenner meg, vet at jeg er veldig glad i musikk. I snart åtte år har jeg spilt kornett, og jeg har erfaringer fra kulturskole, skolekorps, janitsjar, og også band. Jeg har vært med på et passe stort antall konserter, forestillinger og seminarer, og flere stevner, korpsturer, konkurranser og kurs. Ikke noe store, profesjonelle greier, men lærerikt og morsomt er det. Musikk er en stor og viktig del av meg, og jeg vet at det på mange måter har vært med på å gjøre meg til den personen jeg er i dag. Det gir meg selvtillit, motivasjon og massevis av glede.


Meg på kornett og Oda på klarinett :)

Dagene mine blir først og fremt fylt av øvelser med skolekorpset og janitsjaren. Jeg er også med i korps-styret og i en notekomité. Ellers er jeg medlem av Norsk Folkehjelp Sanitet, hvor jeg blant annet har bestått tre forskjellige kurs; Grunnkurs Norsk Folkehjelp, Hjertestarter og Kvalifisert Nivå Førstehjelp. Veldig givende og lærerikt!

Skolearbeid er noe jeg bruker masse av min tid på. Jeg kan fint klare å sitte en hel dag med diverse lesestoff og skriveoppgaver, ellers finner jeg alltid på noe å lese og skrive om selv. Og jada, jeg er helt normal. Er vel ikke negativt å være glad i skolen? Resten av tiden er jeg sammen med mine venner, som betyr altfor mye for meg. To som også må nevnes, er mine herlige tantebarn på 1 og 2 år. ♥ 

Så ble det blogg

Etter mye frem og tilbake, klarte jeg endelig å bestemme meg. Lenge har jeg tenkt over at blogg kan være noe for meg, og jeg har spekulert over positive og negative sider. Til slutt fant jeg ut at jeg skal gi det en sjanse. Skrive er noe jeg bruker mye tid på og jeg hadde ikke klart meg uten, så hvorfor ikke gi meg selv en liten utfordring? Da må tankene gjøres om til setninger. Ikke at jeg kommer til å informere om alt jeg gjør fra morgen til kveld, men noen ord i ny og ne kan vel ikke skade?

Jeg er en travel person, og det aller meste av tiden går med på skole og musikk. Det siste halvåret på ungdomskolen vil kreve ekstra innsats. Skolekorpset jeg spiller i har 60-års jubileum i 2011, så der ligger mye spennende i vente. Jeg deltar i skolekorpsets styre og notekomitéen vår. I tillegg er jeg medlem av Norsk Folkehjelp Sanitet på Rena, hvor jeg har mulighet til å delta på flere morsomme aktiviteter. Resten av tiden går bort til venner og familie, hvis jeg ikke ligger rett ut på senga. Hihi. Det er sånn jeg liker det!


Et bilde fra Påsken 2010, Norsk Folkehjelp Sanitet

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits