Vakre Steigen

I forrige uke var vi i Steigen, og her kommer endelig noen bilder. Tro jeg ble overrasket når det første vi ble møtt av var dette: 


Noe så utrolig vakkert!

Vi overnattet hos faren til Grethe. To dager var vi på en herlig strand, hele helga var vi på slektstreff, og resten av tida slappet vi av, spilte badmington og gikk turer i den kraftige vinden. 


Himmel og hav (hjerte)


Chillern på stranda, da. Hihi


Jeg, ehh... benyttet meg av muligheten til å grave meg ned.


Ida og jeg lekte i klatrestativet. Og måtte ta oss en pause på toppen. 

_

I morgen reiser jeg og Linnea på seilbåtferie ved Gøteborg. Nå tar vi kvelden. Sov godt! :)

Bil de neste to dagene

I morgen setter vi kursen mot Steigen. Reiser fra hedmarken og skal overnatte i Trøndelag i morgen, så durer vi videre på tirsdag. 65 mil x2. Fordel for meg, da, at jeg er glad i å kjøre langt. :) Gleder meg til å se hvor Grethe har bodd store deler av sitt liv, og møte familiemedlemmene jeg ikke har hilst på før. Tror det blir noen fine dager.

Det var så koselig å ha Marta på besøk. Nesten et år siden sist vi nerdet og koste oss, men nå er hun endelig tilbake fra USA. Hurra! 


Jeg og Marta så Brødrene Dal. ELSKER DEM!

Eminekos og vafler med is - sommeren på sitt beste

Etter korpsturen ble jeg med storesøster til Oslo. Masse kosetid med lille Emine, joggetur og backgammon med Espen, og shopping med Marianne. Kan ikke bli bedre! På tirsdag ble jeg hentet av Grethe og Ida, og siden da har vi bare vært hjemme og latet oss i Hamar. Finværet har vist seg også - hurra!


Vakre gullet, som har like nese- og tungegener som tanta si. Ingenting er som å ha en liten baby på fanget. Hun liker å krype seg helt inntil halsen. Åååh, bebiiiii

Nettopp fått ny pulsklokke, for den gamle ville visst ikke dele mer tid med meg. Vi jogget omkring en mil, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med klokka, for ikke å glemme innsatsen! :)


Trengte en ny skål til alt godteriet jeg kjøpte i Sverige. Synes denne er sååå søt.


Her er en gave fra New Yorker, og to gensere jeg har kjøpt. (Kjempefint brettet, I know)


Også den nusselige "engletoppen", som jeg kaller den. :)

Ja, i dag har jeg ligget på verandaen, vært på Odden, plukket fine steiner og spilt badminton med Grethe. (Bare for å gjøre det helt klart; VI EIER!!)


Til dessert/ kveldsmat spiste vi vafler med is, jorbær og sjokolade. Helt greit det, altså. Nomnomnom

Sommerplanene

Renadagene (ferdig)

Korpstur til Gjøteborg (ferdig)

Bryllup

Oslo

Steigen

Båttur?

Norwaycup

Kragerø

Hamar

Rena

♥ Og såklart venner 

 

Intet mindre. Men det blir bra :)

Long time no see, now it's time for summer beauty

Jeg må innrømme at jeg savner bloggingen, derfor skal jeg skrive litt igjen. Synes det er morsomt å se at det fortsatt er noen innom her - hver dag. Lurer på hvem det er?!

Ja, hvor skal jeg begynne? Snart er sommerferien her, det gjenstår kun en liten tur til skolen på onsdag, for avslutningskonsert og karakterkortutdeling. Egentlig er det ingen deler av meg som skjønner at førsteklasse er over og vel gjennomført. Tiden går så altfor fort! Det har vært en opplevelse uten like, og overhodet ikke som forventet - både med musikken, klassekameratene og hjemme i Hamar. Jeg har møtt mange nye mennesker, som jeg har blitt veldig glad i.


Snart begynner ferien for fullt, med alt jeg planlegger å gjennomføre, så de neste dagene skal jeg bare slappe av. I kveld blir det jogging, nachos og film. Håper på litt mer stabilt solvær fremover.

God helg! :)

I... wish you

a merry Christmas! ♥

En tid for kos med nære og kjære, og en ekstra tanke til de i det fjerne. Håper dere alle får en strålende jul!

Sånt vi driver med her i Hamar

Bildene som har blitt tatt av meg, bare fordi jeg er skikkelig fotogen: 











En takk til Grethe, for en super fotograferingsinnsats.

Og sånn ellers:















Lillesøster er ikke så liten lenger

Den 2. november fylte Hege 12 år og i helga har vi hatt bursdagsfeiring. Jeg klarer ikke forstå hvordan hun har rukket å bli så stor, faktisk talt begynner hun på ungdomskolen neste år. Herlighet, jeg husker dagen jeg så henne på sykehuset for aller første gang - det er da ikke lenge siden. Var ikke passert 5 år en gang, men noe så staslig å bli storesøster, da..

Jaja, 12 år og fortsatt like søt. ;) Håper du har hatt en fin feiring, søstra mi. Jeg er glad i deg, jeg! 


Bittelillesøster 


Ser du noe, Leon? -Ja, ku.


Theo  


Leon 
 


Små og søte, ivrige tegnere. :)


Gjengen sin dette, vel. 

Høstferien

Hva har jeg gjort, mon tro?


Besøkt storesøster og Espen i Oslo. Check


Sett Hodegjegerne på kino. Check


Vært med venner. Check


Renatur. Check


Henta tantebarna i barnehagen og kooost masse. Check x2


Janitsjarøvelse. Check


Bursdagsfeiring hos Signe. Check


Bursdagsfeiring hos storebror. Check


Farga håret. Check


Jobbet med dramaoppgave. Check


Sovet masse. Check


Mentalt forberedt meg på at skolen begynner igjen. Eeeehhh?

Ny skole, nytt hjem, nye mennesker

Hei, jeg lever, hvis noen lurte. :)

Nå er det fire uker siden jeg, sammen med tusenvis av andre ungdommer, satt og ventet før første dag på videregående skole. Spent, nervøs og alt det der... Ikke visste jeg at jeg få timer senere skulle sitte i klasserom med de utroligste medelever. Jeg snakker ikke om få eller noen, nei, for alle er fantastiske. Et så bra klassemiljø har jeg ikke ord nok til å beskrive. Disse ukene har vi fått informasjon, spilt, sunget og lekt massevis i et fag kalt MDD (Musikk, dans, drama). Jeg har hatt flere enetimer i både sang, piano og kornett, og det er som en drøm å ha en sånn skolehverdag. For ikke å snakke om koret vi har, og at vi skal sette sammen et eventyr i form av teater. I love it!


Lånt av http://gingerizh.blogg.no/ :)

Selvsagt savner jeg venninnene mine på Rena. Av og til glemmer jeg meg litt, og lurer på hvor i alle dager de har blitt av. Det er veldig rart å ikke se dem rundt meg like ofte lenger. Enkelte lærere merker jeg også veldig godt at ikke kommer inn i timen lenger. Likevel har skolestart gått over alle forventninger, og jeg tror det kommer til å bli tre herlige år blant en gjeng likesinnede.


Lånt av http://gingerizh.blogg.no/ :)

Og ved siden av skolen...

For  en måned siden flyttet jeg inn hos tre fantastiske mennesker i Hamar, og jeg stortrives. Noe særlig mer trenger jeg ikke si, annet enn at jeg vet det vil bli en kjempefin tid. En av de nærmeste naboene er ei god klassevenninne, så det passer i grunn perfekt. 


Det er ikke hver natt...

... tanksen kjører så heftig at hele Rena rister. Eller?

 

Hva skjedde egentlig i natt?

Mens jeg og Remi sitter i kjelleren og ser på Paramore Live-konsert, høres det ut som taket skal rase sammen. Vi ser overrasket på hverandre, løper opp og møter en like forvirret Charlotte. Tid for idémyldring:

Jordskjelv? Nei, ikke på Rena. Dessuten rista det for lite.

Bowlingkule som trilla på gulvet oppe? Nei, det finnes ikke i dette huset. 

Naboen som helte steiner på bakken? Se på klokka, da!!

Tordenvær? Mye mulig, men hvorfor så lenge...

Leiern? Jepp. Enten tanks eller et lavtkjørende fly. Men det er da ulovlig midt på natta, og det kan umulig ha forårsaket så mye risting. 

Jaja, vi overlevde (nervøs latter), så da går vi ned og ser ferdig filmen.

 

Ellers i ferien, sånn etter hårfargingen, hvis noen lurer. Storesøster har vært på besøk et par ganger. Hamartur. Elverumstur. Overnatting hos Charlotte. Filmnatt med Sindre, Kaisa og delvis Silje. Lan hos Remi.


 ♥ 


Toneheimbrød, som egentlig likner mer på pizza :)

Paramore

Det var meg og to kompiser, Remi og Thomas, pluss Lill som sjåfør. Putte i Parken het festivalen vi var på, en nesten fem timers kjøretur inn i Sverige. Vi ankom ved 14-tiden og valset spente inn på området. Bandet vi var kommet for å se, skulle selvagt ikke spille før langt på kveld. Først satte vi oss ned foran scena, men innså fort at det ikke var noe poeng i å kun sitte der. Vi bestemte oss for å gå litt rundt, handle og nyte sola.


Skjera? 

Cirka to timer før var vi på plass igjen, ganske nært scena. Da Paramore kom hoppende på nesten nøyaktig klokken 22, var tusenvis (halvparten med rødt/ oransje hår) av mennesker i ekstase, mange bokstavelig talt. Det var helt utrolig, og jeg vil påstå at det var den beste opplevelsen av alle konsertene jeg har vært på. Hallo, det er Paramore jeg snakker om, det største av mine favorittband siden begynnelsen av 8. klasse. Dreams come true. De beste sangene fremførte dem også; Ignorance, When It Rains, The Only Exception, CrushCrushCrush, Misery Business... Jeg får stoppe før jeg skriver alle. ♥ 


♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 

Ettersom mobilen fungerer dårlig som kvalitetskamera, stjeler jeg heller noen bilder fra festivalen.



I LOVE YOU, HAYLEY ♥ 

Hun lovet nytt album, og gud som jeg gleder meg!


Billetten var en gave for gode eksamens- og sluttkarakterer. Tusen takk, mamma :) Føler meg bortskjemt. Har fått blomster av naboen og bag fra mamma og storesøster også. ♥ 

Aller siste skoledag på ÅUS

Avslutningen var veldig fin, til tross for et relativt dårlig klassekor. Taler, gaver, bildevisning og koltbord gjorde sitt til at det ble et vellyket arrangement. Kan i grunn heller ikke være annet enn fornøyd med et vitnemål som i gjennomsnitt viser 5,6. 

Det jeg har gruet meg for så lenge jeg overhodet kan huske, det er nå over. Ærlig må jeg innrømme at å forlate skolen føles helt forferdelig. Selv om det ikke har gått opp for meg, vet jeg at det er sant, og det er en tanke jeg ikke liker. Virkelig ikke. Alle de gode minnene jeg har fra tiden på ungdomskolen, med mennesker som betyr så enormt mye, de er gull verdt. Aldri vil jeg glemme disse tre årene, som har forandret alt. Jeg er evig takknemlig.







Tusen takk alle sammen, for noen utrolige år. ♥

Over all forventning

Nå er alt av tentamener, eksamener, undervisningstimer og vanlige skoledager på ungdomskolen over, FOR ALLTID. I dag hadde jeg, sammen med ei venninne i klassen, muntlig eksamen i engelsk. Vi satset høyt, men forventet ikke stort. Ettersom vi ikke ble ferdig med opplegget før kl. 02 i natt, og sto opp tidlig for å øve på selve fremføringen i dag, er det ikke rart vi var litt ekstra nervøse. Heldigvis gikk det over all forventning, med tanke på hvor liten tid vi hadde til å pugge, og da vi ble gitt karakter 6 begge to, fikk vi sjokk. Aldri i verden hadde jeg trodd det - ikke i engelsk. Vi fikk skryt av kjempegod og kreativ fremføringsform, og sensor fortalte at han følte seg som en dommer i X-Factor da vi kom glade og positive inn døra før vi skulle fremføre. Gledestårene var ikke langt unna.


Bilde fra Power Pointen vår. :)

Nå har vi noen dager fri, før det bærer av gårde på klassetur til Tusenfryd. Deretter gjenstår det bare innlevering av bøker og avslutning. Og ja, jeg gruer meg faktisk innmari, selv om det skal bli veldig godt med ferie. 

I helga skal jeg slappe av og hygge meg med noen kjempekoselige mennesker i Hamar, før jeg må gjøre meg klar for den aller siste skoleuka. Tenk på det. Lille meg er ikke så liten lenger. 

Langhelg

Tror dette blir mitt første innlegg uten noe som helst vettugt å skrive om, eller, jeg har hvertfall ikke noe planlagt. Jaja, vi (jeg) prøver og ser hvor det ender. 

Kan fortelle at jeg og ei venninne, Marta, hadde foredrag om Poleturen for niendeklasse i dag. Ettersom de reiser på tur til høsten, tenkte jeg det var en god idé å forberede og gi dem et lite innblikk på hva de har i vente. Det gikk vel greit, det. 


Åååh. Dette er sånn jeg kan le og mimre over i timevis. :') 

Ellers blir jeg bare mer og mer spent på videregående. Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg begynner å glede meg til sommerferie, forandringer, flytting og musikklinja. I går hadde jeg en ganske stor opplevelse, men det kommer jeg kanskje tilbake til senere, hvis dere er snille. På mandag skal jeg til Stange på møte med skolen - det blir jo spennende. Boplass og vitnemål lover godt, så jeg tror ikke jeg bekymrer meg noe særlig for det lenger. Satser bare på å komme opp i noe humant på muntlig. Kroppen min er allerede i feriemodus, FØR eksamen, og det er kanskje ikke så bra. Må nok omstille meg litt til tirsdag. 


Kommer selvsagt til å savne nesten alt og alle, men er ikke så mye å få gjort med det.  ♥

Helgen bringer med seg korpsseminar, spilleoppdrag og forberedelser til Englandstur, som tar plass om litt over to uker. Gleder meg noe innmari, hvertfall hvis jeg slipper å dele rom med lillesøster. Ikke noe personlig (eller jo, og misforstå meg rett), men blir ikke så mye søvn når vi bare ligger og krangler. Haha. Glad i deg!

Håper dere får en fin langhelg, alle sammen! :)

Disney på tynn is

Etter Kulturskolens Uke med øving hver dag, er tre vel gjennomførte forestillinger over for denne gang. Årets tema var Disney, og sammen med over 100 kulturskoleelever har jeg vært delaktig i en fortelling om et ball med tre prinsesser og én prins. Dyktige skuespillere, musikere og andre flotte voksne og barn har gjort dette til en fin uke. For de som lurer, så spilte jeg selvsagt kornett. :)
 
Fordi jeg er kjempeflink til å glemme kameraet, låner jeg et bilde herfra.


Tre gode feer.

En mamma på tur

Da har jeg sendt mamma på tur med jobben. Tro hvor det ender!


Bare så hun ikke glemmer dem.


Og for å forsikre meg om at hun kommer seg hjem igjen.

Ønsker dere lykke til, kollegaer. Pass godt på henne, for ingen vet hva hun kan finne på. (Jeg har hørt at hun har pakket ned en plastikkskje, i tilfelle hun blir nødt til å grave seg ned. Badehette er også med ettersom været er litt "ustabilt".)

Dyre-inspirerte negler

Det var IKKE min idé overhodet, men jeg etterlot neglene mine til Oda. Gjett hva jeg fikk tilbake? Wannabe Zebra- og Leopard-mønstra negler. Faktisk har jeg aldri vært storfan av sånne dyremønstre en gang, men jeg sa at hun kunne gjøre akkurat det hun ville, og vel, det gjorde hun. Vi liker å leke profesjonelle amatører i blant, eller hva? :)




Jada, jeg sparer til lange negler, som alltid.


Er vi ikke søte? (a)



Også kan jeg jo fortelle dere at jeg har overlevd både bokmål-, nynorsk- og engelsktentamen. Det er vel en god ting? Kun matte igjen nå, så er de siste heldagsprøvene på Åmot ungdomskole over. Blir spennende å få igjen resultatene på dem, men trist at det er siste gang.

Hihi, hva synes dere om neglene? ;)

Et steg nærmere sommer

Det er så godt når sola skinner etter en lang og mørk vinter. Da blir man alltids lettere til sinns og ser lysere på tilværelsen, eller hva? Her viser gradestokken 10 i skyggen. Endelig går det mot sommer og varmere vær, selv om jeg gjerne skulle hoppet over selve våren.

Jeg er egentlig ikke glad i vår og bløtt, bløtt, atter bløtt, nemlig. Vinterjakka er varm og sommerjakka ennå for kald. All snøen smelter, så uansett hvilke sko jeg har på, blir jeg klissvåt. Nei, jeg har selvfølgelig ikke hørt om støvler. Veiene er verre enn berg- og dalbaner, og er jeg ute og går blir jeg garantert nedspruta av noen litt for ivrige bilister. En ting er hvertfall sikkert, og det er når jeg får lappen skal jeg alltid kjøre sakte over vanndammer når det går mennesker forbi.





 

Men, alt til tross, varmere vær og lysere dager sier man ikke nei takk til.

 

Ønsker alle en fin vår :)

Birkebeinerrennet 2011

En av de to gangene i året at hele Rena blir snudd på hodet. Sentrum fylles opp av gjerder, sperringer, skilter, telt og titusenvis av mennesker. Dette året var det rekordstor påmelding med nesten 16 000 mennesker, og med det omtales Birkebeinerrennet mellom Rena og Lillehammer som verdens største skiløp. Da kan jeg ikke annet enn å si at jeg er stolt av å kunne kalle meg fullt og helt Renaing. :)

Som ungdomsreporter, skribent, for Birken.no (trykk -her-) har jeg, sammen med tre lærere og seks andre elever, vært på Lillehammer og tatt imot de stort sett blide og fornøyde birkebeinerne. I det de går over målstreken i det strålende været, kan de være kjempestolte av å ha gjennomført hele 54 kilometer på ski opp og ned de vakre fjellene her på Østlandet.






- Bilder hentet fra Google og Birken.no

Gratulerer til dere alle, spreke birkebeinere!

Når mamma har bursdag...

... må man jo bake.


Sjokolademuffins!


Mens mamma var på jobb.


Ohoi, misfostra melis.


Er ikke hver dag det står muffins i trappa?!



- Gratulerer med dagen, mamman min. Jeg er kjempeglad i deg!

Energioppsamling

Tom for ord. Stillestående. Sånn har de siste dagene vært. Ikke vet jeg hva jeg skal skrive, ikke vet jeg hvordan jeg skal tenke klart, ikke vet jeg hva jeg skal gjøre. Da er det godt med ferie, sånn at jeg kan skrape sammen litt energi. Denne uka skal jeg bruke på å sove, gjøre nyttige ting som å rydde rommet, og komme meg ut med venner og familie. Jeg må det. Jeg må overbevise.

Så skal jeg gjøre meg klar til enda noen uker med jobbing, for det er jo siste del av ungdomskolen. Det er trist, det. Jeg gruer meg til å slutte! Føler at alle andre rundt meg hopper av glede fordi de snart skal begynne på videregående, så kommer jeg, da, og har ikke lyst i det hele tatt. Hvordan kan man se frem til å forlate alle man har gått i klasse med i ti år, de lærerne man kjenner, og alt annet som endelig har begynt å falle på plass?

Da Min ID kom i posten, var jeg usikker på om jeg skulle rive den i filler eller brenne den i ovnen. Heh.. Jeg gjorde selvfølgelig ikke det, og etter mye om og men søkte jeg til slutt også. Blir jo på en måte godt med noe nytt, det er ikke det jeg mener. Jeg er bare redd for å avslutte alt det gamle og kjente. Det går seg vel til. Har jo ikke så mange andre valg. Men jeg gruer meg likevel, altså.

Er jeg den eneste?


- Weheartit

Vel vel, god vinterferie alle sammen! :)

Om å fylle år

«Gratulereeeer! Hvordan føles det å være et år eldre?»

Det spørsmålet har jeg aldri skjønt meg på. Et år eldre? Som om man liksom har forandret helt personlighet, utseende og alt som er. Faktisk er det jo bare en dag eldre enn i går, og da skjønner jeg ikke hvorfor alt skal være så utrolig annerledes. Men bursdager er jo koselige likevel.

I helga fylte jeg 16, samtidig som jeg var hos ei venninne på jentekveld. Seks jenter var vi, som hadde en slags «Reunion», samlet igjen som på barneskolen. Lørdagen koste vi oss feite på pizza, sjokolade og annet godt, mens jeg på søndag ble vekket med sang, kake og gaver. Verdens herligste venner, har jeg!


Vi er kjempesosiale. Helt normalt.


Åjada, her koser vi oss.


Se så søte de er! :)


Kjempeglad i dere! <3

Fremtid, du minner meg om en trapp

Haha, det virker jo som jeg ikke har et liv annet enn å sitte og skrive dikt. Jeg har det altså, tror jeg... Her kommer flere fra workshopen, forresten.

Fremtid

Fremtid, du minner meg om en trapp

En uendelig trapp

En som aldri vil ta slutt

Et trappetrinn om gangen

Et skritt nærmere

Deg

Jeg vet ikke alltid hvordan jeg løfter beinet

Kommer meg ikke oppover

Faller kanskje ned

Men andre ganger kan jeg løpe

Flere trinn, mange trinn

Allikevel når jeg deg aldri

Fremtid, du er så langt unna


Bildet hentet fra google. 

Haikudikt 

Uvirkelighet

Hvorfor skremmer du meg sånn

Et hav av redsel

 

Tiden går så fort

Jeg holder ikke følget

Stien er for kort


Bildet hentet fra google.

Ha en fin ettermiddag. Min skal fylles med humor, latter og musikk. :)

Skrivekurs og diktproduksjon

På fredag og i dag har jeg vært på Skriveworkshop med 12 andre elever og en forfatter. Gjennom ulike oppgaver har vi fått vise våre kreative sider, ved  å skrive forskjellige former for dikt. Av koselige tilbakemeldinger og mye inspirasjon klarte jeg til slutt å bestemme meg for å sende inn litteraturbidrag til UKM, som er førstkommende lørdag. Jeg planla først å være anonym, men ombestemte meg etter gode innspill fra klok voksen. Ettersom dikt er noe mange kan gjenkjenne seg i, så er det bare fint å ha en åpenhet rundt det, i stedet for å holde mye tilbake. Derfor bryr jeg meg ikke lenger om navnet mitt står under.

Jeg viser dere noen av ordene jeg fikk ned i løpet av disse kursdagene. Og hvis du lurer, så er det eldre dikt jeg skal delta med, ikke disse. :)

 

Jeg er mye rart

tankene du ikke blir kvitt

ordene du ikke kan lese

barnet du ikke forstår

spørsmålene det ikke finnes svar på

urettferdigheten som bare vil deg vondt

sykdommen som tar over ditt liv

redselen som aldri vil ta slutt

 

troen du må ha for å overleve

kjærligheten du så sårt trenger

mørket som søker etter lys

håpet som sprer lys i hverdagen

lykken som ikke kommer av penger


Bildet hentet fra Google.

Jeg husker en dag i september

Jeg husker stemningen i konsentrasjonsleirene

Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrück

Minnene av en grusom tid, andre verdenskrig

Synet av ruinene, de sprengte gasskamrene

Lyden av skrik, et hysterisk rop om hjelp

Følelsen av urettferdighet som ikke kan beskrives

 

Det var så uvirkelig, så altfor mye

En fredfull himmel, grønt gress, vakkert vann

Hundrevis av friske, frie mennesker

Det er jo ikke sånn historien forteller det


Flere kommer senere..

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits