Tilfeldighet

Den "gode" omverdenen er like ved,

men likevel så langt, langt borte.

Sirkelen er helt svart, og full av frykt.

Med vinden kommer ropet om hjelp.

Ansiktsuttrykket forteller mer enn noe annet,

da døden bare er en tilfeldighet unna.




- Google

En stor løgn?

Det finnes mange forskjellige meninger, opplevelser, synspunkter og myter om historien fra den andre verdenskrig. Sann og usann fakta om det som berører seg rundt betegnelsen Holocaust, jødeutryddelsen. Jeg blir rett og slett skremt og irritert på dem som hevder at alt kun er en stor løgn. Etter selv å ha sett Auschwitz, Sachsenhausen og Ravensbrück med egne øyne, for ikke å snakke om et levende tidsvitne, er jeg fullt og helt klar over mine tanker omkring historien. Ruinene, dokumentene, bildene og alle de andre bevisene forteller ikke annet enn sannheten, mener nå jeg.


Medisinske forskninger

Her er det sitert et brev som en Norsk skole mottok, etter å ha deltatt på en reise med stiftelsen «Hvite busser til Auschwitz».

«Vi viser til deres reise til den såkalte dødsleiren Auschwitz der løgnene lever videre. Det var aldri gasskamre i de tyske oppsamlingsleirene. Hele historien er en svindel satt i verk av de zionistiske jødene for å få penger og makt, for å få opprettet staten Israel. Det ble aldri bevisst myrdet jøder i det tredje riket. Snart vil de løgnaktige overlevende, som de kalles, være døde av alderdom. Da vil vi med tiden få frem sannheten. Flere og flere hører på oss. Fremtiden er vår! Vi, med mange flere, vil gjøre det som må gjøres for å sette en stopper for denne utviklingen. Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for hvite barn. Det er slike som dere som kan bli vår undergang. Dere må ikke la dere lure av historieforfalskerne. Dere må åpne øynene, dra til sides de demokratiske gardinene og se hvem som skjuler seg bak mørket».

- Lånt av dagboken «En historisk reise med Hvite busser»


La oss nå se bort ifra alle gjenstander som er igjen, men hva med tidsvitnene, som alle har tatovering av sitt fangenummer på seg - for alltid. Er alle disse jøder, da, og later som de har sittet i en konsentrasjonsleir i mange, mange år, for å skaffe makt og penger til sitt folk? Lite sannsynlig.


Den stjålne identiteten - hår

«Alle så på meg - jeg ga den tjenestegjørende underoffisereren et vink, og han løftet opp de sprellende barna og bar dem inn i gasskammeret mens moren gikk ved siden av gråtende».

- Fortalt av Rudolf Höss, en av de største mishandlerne og morderne, som så flere tusen mennesker gå inn i døden hver dag.


Ruiner av gasskamre og krematorier

Alt dette beviser hvor viktig det er at vår generasjon, og alle de kommende, forteller historien videre. Vi som har vært i disse leirene vet at det er sannhet, og kan gi kunnskaper til resten av verden. Sammen må vi kjempe mot nynazisme.

Hva tror og mener du om påstandene?

Vil du være med å sørge for at historien ikke blir glemt?

Etter turen til Polen og Tyskland

Tenkte jeg også skulle fortelle litt om hva som skjedde etter turen. Det er virkelig ikke noe man glemmer med det første (eller siste!). Jeg må si at all forarbeidet med oppgaven, lesing og refleksjoner hjalp meg veldig mye. Uten det tror jeg ikke at jeg hadde holdt ut i konsentrasjonsleirene. Det er viktig å forberede seg!

En liten stund etter at vi kom hjem igjen, hadde vi et prosjekt på skolen; vi skulle lage en PhotoStory om et spesielt tema. Jeg valgte urettferdighet. Hva passet vel bedre enn å bruke opplevelser fra klasseturen?

Jeg fikk senere en forespørsel fra biblioteket om jeg ville komme og fortelle om mine inntrykk og opplevelser fra turen. Det skulle nemlig være fortellerkveld, og det var invitert ei dame (hun kan dere lese om her), som skulle snakke om "De hvite busser", Sachsenhausen og Bernt Lund. Det passet jo ypperlig ettersom jeg akkurat hadde vært på turen, opplevd Sachsenhausen og møtt tidsvitnet, Bernt Lund.  Kan ikke skryte på meg at jeg er så tøff når det kommer til sånne ting, men jeg fikk med meg ei venninne og det gikk faktisk veldig bra.

Vi fortalte hva som gjorde sterkest inntrykk, hvordan turen var lagt opp og svarte på spørsmål. Noen tekstutdrag fra Polenprosjektet ble også lest.

 

Utdrag:

Den grusomme kvinneleiren - Ravensbrück

"Kvinnene ble kledd nakne ved ankomst og sendt i dusjen. Også i Ravensbrück var det lite tilgang til mat, ekstreme hygieneforhold og overfylt av mennesker. Faktisk ble leiren utvidet fire ganger i løpet av krigen. Mange var gravide når de kom til leiren, og barna var som dømt til døden. Rett etter fødsel ble de ofte kastet i et rom, gjerne mens moren så på. Der måtte de små stakkarene ligge og bare dø. Barn ble puttet levende inn i krematoriet eller i en grav. Noen ble forgiftet, kvelt eller druknet. Helt ned i 8-års alderen ble de utsatt for medisinske forskninger, som fjerning av kjønnsorganer. Kun fåtallet av de små fikk leve, og av dem var det ikke mange som kom seg gjennom de forferdelige leveforholdene.

Om natten sov det tre til fire kvinner i en seng, og flere måtte ligge rett på gulvet. Hver morgen klokken fire ble de vekket for navneopprop, og så bar det ut i strengt arbeid. Tolv timer om dagen, utenom søndag. Gjorde de ikke som de fikk beskjed om, ble de straffet. Medisinske forskninger innebar abort, injeksjon, transplantasjon, amputasjon, sterilisering og så videre. For eksempel forsket legene på koldbrann, og opererte inn bakterier, glass og tre i åpne sår i leggen. Deretter sydde de igjen, og undersøkte hvor lenge kvinnene overlevde med store infeksjoner og smerte."

 

Dag 3 - Et møte med historien

"Bussen parkerer utenfor, der hvor det står skiltet «Auschwitz Museum». (...) I det jeg går gjennom inngangsporten, under «Arbeit macht frei»-skiltet, føles alt som en drøm igjen. Det er helt uforståelig. (...) Vi går rundt i forskjellige bygninger, hvor det er samlet de forferdeligste ting. Bilder, hår, sko, klær, briller, kofferter og diverse. Videre får vi se fengselet, gasskammeret og krematoriet. Det verste er gasskammeret, hvor de grå murveggene og mørket gir meg en skikkelig ekkel følelse. Bortsett fra det er leiren langt ifra sånn jeg hadde forestilt og forventet meg. Sol, grønt og hundrevis av mennesker som er friske og frie. Det gir helt feil stemning, med tanke på hvordan det var for seksti år siden." 


Auschwitz-skiltet


Minnemarkering


Rosenedleggelse

"Med hvite busser til Auschwitz"

Jeg har lovet å legge ut et innlegg om turen til Polen og Tyskland.

Tenk at det er over fire måneder siden vi satt på bussen, og alle var spente på hva "De hvite bussene" skulle ta oss med på. Jeg kan beskrive turen sånn: Det var kjempefint og helt forferdelig.

I stedet for å skrive noe helt nytt, så legger jeg heller inn et innlegg jeg skrev til Åmot Menighetsblad. Les de som har lyst. :)

 

«Med hvite busser til Auschwitz»

Klassen min og jeg dro i begynnelsen av september på klassetur til Polen og Tyskland. I løpet av åtte dager lærte vi mye om den forferdelige historien fra andre verdenskrig, og vi fikk oppleve Kraków, Berlin, saltgruvene og fire ulike konsentrasjonsleirer.

Det startet med to lange dager i buss, og tredje dagen besøkte vi Auschwitz I og Birkenau (Auschwitz II). Der så vi alt fra hår, sko og bilder etter fangene, til krematorier og gasskamre som tok livet av et utenkelig antall mennesker. Sistnevnte var noe av det som ga meg størst inntrykk. Turen fortsatte med en dag fri i Kraków, og deretter en tur ned i Saltgruvene i Wieliczka, før vi satte kursen mot Tyskland. Sjette dagen fikk vi sightseeing og tid til shopping i Berlin. Noen tok en tur opp i Fjernsynstårnet, som strekker seg hele 368 meter over bakken. Neste morgen var det tidlig opp, og avreise til Sachsenhausen. Der var vi så heldige at vi fikk med oss et tidsvitne; Bernt Henrik Lund. Han tror jeg satte i gang noen tanker hos de fleste av oss, med historien han fortalte fra livet sitt. Samme dag dro vi til kvinneleiren Ravensbrück. Vi ble vist rundt, og avsluttet med en minnemarkering, akkurat som i de andre leirene. Personlig synes jeg Ravensbrück var den tøffeste leiren å være i. Når jeg tenker på hvordan alle kvinnene og barna ble behandlet der, får jeg tårer i øynene. Hjemturen gikk helt greit, men det var nesten trist å gå av bussen for siste gang. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg gjerne vært på tur lenger.

Det er vanskelig å sette ord på alt det tragiske som skjedde under andre verdenskrig. Tenk på alle de millioner av mennesker som måtte lide, og til og med dø, fordi en gal mann fikk altfor stor makt. Av historien må vi lære hvor viktig det er at noe sånt som Holocaust aldri skjer igjen. Vi må alle kjempe mot nynazismen, og godta at mennesker er ulike. Dessuten bør vi sette enda større pris på det vi har, og nyte de gode forholdene vi lever i. Tenk på de som lider i en annen del av verden. De setter ofte mer pris på de små tingene i livet enn vi som har «alt», og det er trist. Vi tar det som en selvfølge. Nettopp derfor er det viktig at verden får se lidelse. For å komme seg videre, for å hjelpe, og for å være glad i de gode tingene. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg har hatt denne muligheten til å besøke leirene, og ikke minst fått et møte med Bernt. Videre synes jeg også det er utrolig viktig at vi har fått sett, opplevd og hørt den grusomme historien. En ting er å lese om konsentrasjonsleirene på nett og i bøker, eller høre ting av andre. Da er det bare ord. Når du står der og ser på gasskamrene er det faktisk virkelighet. En liten, men allikevel så stor del av historien.

Dette har vært en utrolig fin og spennende periode. Alt jeg har lært om andre verdenskrig, konsentrasjonsleirene, Hitler og nazistene er noe som vil prege meg resten av mitt liv. Vi lærte også om hvor viktig det er å ta egne valg, og stå for vårt eget. Jeg kommer aldri til å glemme denne måneden med Polen-prosjektet vi hadde, og de åtte dagene på tur med «De Hvite Busser».



"I'm Looking up at the peaceful sky

And taking a deep breath from the fresh air

It's hard to believe what's below this place

All the people who had to stay here

Never get back to their family and friends

Ended their life in an unbelievable wrong way" 

Elin, Åmot ungdomskole

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits