Novelle: En ukjent verden

Kroppen min stivner når blikkene våre møtes. Det er ingen jeg gjenkjenner, og jeg kan ikke beskrive personen med andre ord enn grusom. Han prøver å komme nærmere, ta meg, men han når ikke frem. Uansett hvor hardt han prøver, er ikke armene hans lange nok. Jeg skjelver av frykt og puster som om jeg har løpt flere mil. «De trenger deg ikke i denne verden. Du er for stygg. Bli med meg, og du vil få et bedre liv». Ekkoet fra stemmen hans gjentar seg, om og om igjen.

Resten av klassen stormer ut når den ulende skoleklokken ringer, og de ser på meg med et rart blikk. De må tro jeg er gal. Jeg er gal. Mikael, en gutt i klassen, kommer undrende bort til meg og spør hvordan det går. Hans kropp så nær min skremmer meg, men jeg prøver å holde det inne. Jeg føler meg så dum. Mikael kan se mine tårevåte øyne, stirrende på et punkt bak han, så han snur seg rundt.

-Er det noe spennende, eller?

-Ser du noen?

-Hvem?

Jeg rister på hodet og bestemmer meg for å løpe på do. Der sitter jeg til friminuttet er ferdig og resten av klassen går til neste time. Foran speilet blir jeg stående en stund og bare stirre, før jeg fatter mot og kommer meg ut igjen. I den samme gangen dukker den ukjente mannen opp, og nok en gang prøver han å nå kroppen min. Verden rundt meg blir tåkete - alt jeg kan se er mannen. Hjertet mitt begynner å slå fortere, og jeg vet at frykten snart vil ta over. Med all min kraft presser jeg meg selv bakover mot veggen, som et spøkelse som bare kan forsvinne. Jeg lukker øynene og prøver å tenke på noe annet. Kanskje alt bare er en forferdelig drøm. Sakte åpner jeg øynene igjen, men marerittet er fortsatt så levende at det må være sant. Han gir seg ikke, bare forsøker å komme nærmere og ta tak i meg, med sine store, stygge hender. Jeg betrakter noen i trappeoppgangen, men jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke bare stå her rett opp etter veggen, som en soldat.

-Hva er det som skjer?

Hjelp! Var det den ukjente. Vet han ikke selv hva som foregår? Jeg kan kjenne frykten enda sterkere, uvirkeligheten, og pusten er dypere og fortere enn noen gang. Han har ingen grunn til å skremme meg på denne måten. Jeg har da ikke gjort han noe. Jeg har ikke gjort noe galt.

-Mari, kan du høre meg?

Han prøver så hardt å nå frem, for å ta meg med ut av denne verden. «Kom med meg. Du er ikke verdt noe her lenger.»

Kanskje det er det beste. Bare forsvinne, stille. Ingen kommer til å savne meg uansett.

-MARI!

En hånd tar på skulderen min. Han kan nå meg. Han kan ta på meg. Han skal ta meg med langt, langt bort her ifra. Mine øyne er overfylt av tårer, og det er like før hjertet hopper opp og ut gjennom munnen. Hva hvis jeg aldri får se vennene mine igjen, og hva med familien? Min bror, stakkars, han kan ikke bo alene med mamma og pappa. Hånden er ikke bare en ekkel hånd lenger, men en hel arm som har tatt plass omkring meg. Sakte tar han meg med seg gjennom den lange, smale gangen mot lærerværelset. Lærerværelset? Hvorfor vil han ta meg med dit? Han trenger ikke spørre om tillatelse, for de voksne vil nok bare se det som en befrielse å bli kvitt meg. Jeg prøver å komme meg unna, men mannen har så godt et grep rundt meg. Det er skrevet «Grupperom» på døra.

Med en gang han slipper meg fri, går jeg rett bort til vinduet. Joda, fortsatt på skolen. Jeg er forvirret. Hvorfor er jeg her, når han sa at han skulle ta meg med til en annen verden? Hjertet i halsen, pusten ute av kontroll. Sakte snur jeg meg rundt og møter blikket til læreren min, Sofia. Hennes fredfulle øyne forteller meg det jeg virkelig trenger å høre. «Du er trygg nå».


Postet av: Hanne
Elin?! du er kjempeflink til å skrive!:) jeg leste alt sammen og jeg levde meg inn i det. Du er kjempeflink!:)
06.02.2011, 01:20
URL: http://hanne6.blogg.no
Postet av: Elin
Hanne: Tusen takk, Hanne :)
06.02.2011, 01:29
URL: http://kreo95.blogg.no/
Postet av: Mona Charlotte
Kjempe bra innlegg! :D Og utrolig bra skrevet! :)
06.02.2011, 02:11
URL: http://frkveslaa.blogg.no
Postet av: Hanne(:
sv: tuusen takk Elin!:) blir såå glad:)

nydelig jente du også <3
06.02.2011, 03:30
URL: http://hanne6.blogg.no
Postet av: randomkaja
du er en forfatter i mine øyne, Elin <3
06.02.2011, 14:13
Postet av: Mona på Mora
Veldig godt skrevet, og jeg digger at du deler med oss. Tusen takk. Gleder meg til mer. For, det blir vel mer? KleM
07.02.2011, 13:47

Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • Blogg
  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Minner
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits