Innholdsrik vinterferie

Vil bare legge ut noen bilder fra vinterferien. Har vært en fullpakka, variert og kjempekoselig uke, både med Changemakers vinterSNU, bursdagsfeiring og vinterkurs med Norsk Folkehjelp. 

 

CHANGEMAKER

Første helga var VinterSNU i Hamar. Vi fikk høre om avslutningen på kampanjen som har holdt på et år; Mer etikk i oljefondet, og introdusert for den nye om kapitalflukt. Lørdag var vi en tur i byen og hadde aksjon på dagen, mens kvelden ble fylt med andre morsomheter...

Changemaker: Her er jeg og Ida klare for pensjonistparty! :D

 

BURSDAGSFEIRING


For de som ikke har fått det med seg, så fikk jeg altså kjøkkenmaskin og annet diverse bakeutstyr på 18-årsdagen. Endelig kan jeg bake den etterlengtede bamsekaka. 


Jajaja, ansiktet ble skikkelig rart, for jeg hadde ikke sånn sjokoladeting for å tegne ansikt og øyne, men resten ble bra! :D


Var litt morsomt det her. Min første handel på polet. 


Silje   


Linnéa og Ingunn 


+ Amalie ♥ Så fine venninner jeg har!


Klare for middag, ja. Yammi


Det var sååå koselig! Gleder meg til neste gang. :) Kjempeglad i dere!  

 

NORSK FOLKEHJELP

Nedkjøling, bekledning, kart og kompass, sender-mottaker, snøskred, snørekjøring, lavo og annet morro :)


I fartaaaaa... (Jeg falt minst - kun en gang! *Stolt*) :D


Her har vi satt opp lavo og ordner bål på fjellet. 


Og til slutt et bilde fra snøskredleksjonen. Fy søren så slitsomt å løpe så fort man kan opp en kjempebratt fjellside!!! 

London - Shopping


Marianne og jeg er fornøye med nye parfymer og utrolige søte sokker fra Disney Store.


En råkul topp, men var vanskelig å få til et bra bilde.


Lilla makeup og hårfarge blir gøy å prøve! (a)


BUTTONS! :D


Søteste krusene ever, selvsagt fra Disney Store. 


Mye godt til vinteren. Go Primark! Sjekk snømann-tightsen. Hahaha


Og verdens kuleste pysj/ body. Tatt med mobil - derfor så lite. 

I tillegg ble det mye gavekjøp og dilldall, pluss verdens søteste svarte kjole, men den er på vask. :)

London - Opplevelser

5.-9. oktober var jeg og storesøster i London. Vi hadde hotel rett ved Hyde Park og kunne gå eller ta underground til Oxford Street, hvor vi uten tvil forbrant flest kalorier. Jeg forelsket meg, som de fleste andre, i Primark. Kan ikke si hvor mye penger jeg brukte opp der, men det ble en del. Ellers er jo Disney Store, TopShop og Starbucks noe man ikke kan gå glipp av. Første dagen var vi ute av hotellet før 08.45, og neste dag før halv ti, noe vi er ganske stolte av! Hver ettermiddag var vi innom hotellrommet sånn at jeg kunne sove en times tid, for det er slitsomt å være i storby. :) 

Bildene her er litt i tilfeldig rekkefølge.


Stor takk til familien! :)


Middag før musikal 


Titte litt i morsomme butikker. Likte denne!


♩♫ The Phaaaaantom of the opera is theeere, inside my mind. Dette var turens høydepunkt - vi satt på fjerde rad. Anbefaler alle å se, den er helt utrolig! 


Utenfor hotellet vårt.




Fantastiske bydelen...


M&M's World. Flaks for meg at jeg ikke er så glad i det. Tihi


Natioal History Museum


I am watching you!


Neimen, for et tilfelig møte. Hihihi  


The London Eye

London er en by med veldig mange turister, lange køer, kjemperaske undergrounds (som forresten ligger litt for langt under bakken!), billig mat og tilbud for hver en smak. Blir ikke siste turen dit, nei. 

My New Identity

Ja, bare sånn hvis dere lurte...

History:


Haha

Time for a new look:


Oh yeah, look at my sweet pyjamas. Love it <3


Here you can see the colour quite clearly.


What do you think? 

 

Jeg har har tenkt til å dele litt fra Londonturen med dere, altså, jeg må bare få bildene over på denne dataen og litt sånt. Men det kommer. :)

Mine søte små

Jeg kan ikke tro at mitt kjære tantebarn og fadderbarn, Theo, allerede er tre år. Det er ikke lenge siden jeg holdt han i armene for første gang. Men jeg er vel ikke den eneste om å føle akkurat det. Den sterke, tøffe og vakre guttungen, som sjarmerer alle i senk... 


En stolt tante Hege i dåpen til Theo. 


Gratulerer med dagen, vennen   

 

Også kan jeg ikke poste innlegget uten de andre to nydelige skapningene.



Leonmin   



Eminegull   

Jeg er så glad i dere alle sammen! 

Norway Cup

Som de fleste sikkert har fått med seg, var jeg i Oslo og på Norway Cup i forrige uke. Vi ble ønsket velkommen med et lite historisk tilbakeblikk, og videre informasjon om hvordan vi jobber.


Under åpningen.

Norway Cup feiret 40 år. Norsk Folkehjelp Oslo har 80 års jubileum.


Nok fotballer, veh.

Tilsammen 32 200 deltakere under Cupen. NF stiller med omkring 150 sanitetsmannskap. 


Åpningsshowet på Ekebergsletta. Ser dere Vinnie, eller?!

Blant publikum står det mennesker fra 56 forskjellige nasjoner. I Paraden var alt fra heiarop til sekkepipe. 


Eva som vanlig på nye eventyr. Hun er søt da :)

Til de som ikke vet det (jeg har nemlig fått flere spørsmål), så ja, vi stiller opp gratis. 


Ute på post 1. Her var det liv!

På 71 baner spilles 4200 kamper, derfor har vi også uteposter rundt omkring i Oslo, ikke bare på Ekebergsletta. 


"Se litt slitne ut, da", sa jeg, selv om de egentlig var aldri så uthvilte. 

Skader vi ikke kan behandle ute på posten (f.eks brudd), sender vi inn til vårt feltsykehus på sletta. Der stiller leger og kvalifiserte, og henviser eventuelt videre til sykehus. 


Og mens jeg satt skolevakt, spilte vi poker med teposer.


Vår interne avis har alltid noen viktige råd å komme med. Les punkt nr. 16!


Mer poker. Og... eh, karneval?


I mangel på noe bedre å gjøre, malte folk portrettbilder av lederne. De ligner veldig, altså!


Sanitetsungdommene (UG'ene) tilbrakte siste dag i Tryvann klatrepark. Ingen rom for høydeskrekk. 


En liten hvilepause slår aldri feil.


Det er flott med blide NF'ere! :D

Som dere kanskje ser, er Norway Cup for oss førstehjelpere mye mer enn bare fotballskader. Nye venner og bekjentskaper, takknemlige pasienter, aktiviteter, kurs, musikk, kortspilling, mange erfaringer rikere og mye mye mer. 

Vakre Steigen

I forrige uke var vi i Steigen, og her kommer endelig noen bilder. Tro jeg ble overrasket når det første vi ble møtt av var dette: 


Noe så utrolig vakkert!

Vi overnattet hos faren til Grethe. To dager var vi på en herlig strand, hele helga var vi på slektstreff, og resten av tida slappet vi av, spilte badmington og gikk turer i den kraftige vinden. 


Himmel og hav (hjerte)


Chillern på stranda, da. Hihi


Jeg, ehh... benyttet meg av muligheten til å grave meg ned.


Ida og jeg lekte i klatrestativet. Og måtte ta oss en pause på toppen. 

_

I morgen reiser jeg og Linnea på seilbåtferie ved Gøteborg. Nå tar vi kvelden. Sov godt! :)

Bil de neste to dagene

I morgen setter vi kursen mot Steigen. Reiser fra hedmarken og skal overnatte i Trøndelag i morgen, så durer vi videre på tirsdag. 65 mil x2. Fordel for meg, da, at jeg er glad i å kjøre langt. :) Gleder meg til å se hvor Grethe har bodd store deler av sitt liv, og møte familiemedlemmene jeg ikke har hilst på før. Tror det blir noen fine dager.

Det var så koselig å ha Marta på besøk. Nesten et år siden sist vi nerdet og koste oss, men nå er hun endelig tilbake fra USA. Hurra! 


Jeg og Marta så Brødrene Dal. ELSKER DEM!

Eminekos og vafler med is - sommeren på sitt beste

Etter korpsturen ble jeg med storesøster til Oslo. Masse kosetid med lille Emine, joggetur og backgammon med Espen, og shopping med Marianne. Kan ikke bli bedre! På tirsdag ble jeg hentet av Grethe og Ida, og siden da har vi bare vært hjemme og latet oss i Hamar. Finværet har vist seg også - hurra!


Vakre gullet, som har like nese- og tungegener som tanta si. Ingenting er som å ha en liten baby på fanget. Hun liker å krype seg helt inntil halsen. Åååh, bebiiiii

Nettopp fått ny pulsklokke, for den gamle ville visst ikke dele mer tid med meg. Vi jogget omkring en mil, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med klokka, for ikke å glemme innsatsen! :)


Trengte en ny skål til alt godteriet jeg kjøpte i Sverige. Synes denne er sååå søt.


Her er en gave fra New Yorker, og to gensere jeg har kjøpt. (Kjempefint brettet, I know)


Også den nusselige "engletoppen", som jeg kaller den. :)

Ja, i dag har jeg ligget på verandaen, vært på Odden, plukket fine steiner og spilt badminton med Grethe. (Bare for å gjøre det helt klart; VI EIER!!)


Til dessert/ kveldsmat spiste vi vafler med is, jorbær og sjokolade. Helt greit det, altså. Nomnomnom

Sommerplanene

Renadagene (ferdig)

Korpstur til Gjøteborg (ferdig)

Bryllup

Oslo

Steigen

Båttur?

Norwaycup

Kragerø

Hamar

Rena

♥ Og såklart venner 

 

Intet mindre. Men det blir bra :)

Göteborg Music Festival

Nok en gang har Göteborg vært av de beste korpsturene. Bortsett fra regn den første dagen, hadde vi strålende vær. Skola vi sov på var som sist, gammel og skummel. Og madrassen jeg og Charlotte delte hadde hull i seg, så vi sov bokstavelig talt på gulvet i fire netter, men at vi sju største fikk dele rom veide opp. Jeg er støl i hele kroppen etter alle latterkrampene (takk til Marius og Halvor), og selvsagt masse gåing, men tror det trengtes med tanke på alt godteriet og isen vi klarte å putte i oss. Er jo ikke vår skyld at det er så billig! 


Starbucks med Charlotte E, Oda, Eline og Charlotte W  


Chocolate Chip Cream. Nomnom


McDonalds med jentene ♥ 


Jeg og Charlotte på godterihandel, sa du?

Workshopsene vi deltok på var helt greie, men ettersom jeg tydeligvis begynner å bli litt stor, må jeg si jeg savnet utfordringer og flere på min egen alder. Finalekvelden var fin, da. Med rekordmange deltakere, ble det masse lyd. 


Rundt 350 korpsmusikanter. 


Næmmen, Charley da!!

Korpset hadde konsert, og jaggu kom bestemor Duck og spilte med oss. Koselig da, selv om hun fikk en del rare blikk, og prøvde å ta mye av oppmerksomheten. 


Hun ligner litt på ei jeg kjenner. 

Veldig sannsynlig var dette siste korpstur med Rena Skolekorps. Det føles kjemperart. Heldigvis har jeg korpsvennene for livet - dere er en fantastisk gjeng! Tusen takk til alle sammen, for alt vi har opplevd i løpet av disse årene. Vi spilles igjen! Glad i dere 

Long time no see, now it's time for summer beauty

Jeg må innrømme at jeg savner bloggingen, derfor skal jeg skrive litt igjen. Synes det er morsomt å se at det fortsatt er noen innom her - hver dag. Lurer på hvem det er?!

Ja, hvor skal jeg begynne? Snart er sommerferien her, det gjenstår kun en liten tur til skolen på onsdag, for avslutningskonsert og karakterkortutdeling. Egentlig er det ingen deler av meg som skjønner at førsteklasse er over og vel gjennomført. Tiden går så altfor fort! Det har vært en opplevelse uten like, og overhodet ikke som forventet - både med musikken, klassekameratene og hjemme i Hamar. Jeg har møtt mange nye mennesker, som jeg har blitt veldig glad i.


Snart begynner ferien for fullt, med alt jeg planlegger å gjennomføre, så de neste dagene skal jeg bare slappe av. I kveld blir det jogging, nachos og film. Håper på litt mer stabilt solvær fremover.

God helg! :)

I... wish you

a merry Christmas! ♥

En tid for kos med nære og kjære, og en ekstra tanke til de i det fjerne. Håper dere alle får en strålende jul!

"Lost In Paradise"

Evanescence 

Novelle: I det skjulte

Lyden av den smertefulle stillheten spredte seg til hver celle i kroppen. Fargen på blodflekkene gjorde meg riktig svimmel. Synet jeg bar var av en forvridd virkelighet, som aldri ville bli den samme igjen. Ikke etter denne dagen. Smaken av en sterk kvalme gjorde meg så uvel at jeg ble borte i flere minutter. Avtalen med hennes foreldre var at hun skulle være med meg på hyttetur. Vi hadde bare vært der et par dager av sommerferien. Det tok meg fire timer å ta til fornuft og varsle politiet . 


- We
it

Hun hadde alt denne jenta, min beste venninne. Utseendet, personligheten, de herligste foreldrene. Christine. De ba meg tenke på ting hun hadde sagt, gjort, skrevet, formidlet. Er det noe vi har oversett? Det må det være.

Nå har jeg vært hjemme i over en uke og druknet i mine egne destruktive tanker, men det er ikke helt uforståelig. Akkurat i det jeg er på vei ned den gamle, knirkete trappen for å finne meg litt frokost, dukker plutselig en historie opp i hodet på meg, og jeg iler tilbake på rommet. Mailen er bare et tastetrykk unna. En av oppgavene fra forrige termin, som Christine mot all formodning hadde klart å overtale seg til å vise meg. At jeg kunne glemme de ordene og setningene som ga meg så sterke inntrykk. Så ekte og skremmende. Det var nemlig veldig uvanlig av henne å skrive om alvorlige temaer. «Dette må du aldri fortelle om til noen. Aldri». Jeg lovet henne det, og la det samtidig litt i glemmeboken.

De sa det var viktig, at jeg måtte si ifra hvis jeg kom på noe, et eller annet. Jeg kan ikke. Oppgaven kan ikke ha så stor betydning. Det er jo ikke snakk om livet hennes lenger, men at foreldre skal få et svar. Et svar på hvorfor. Selv kan jeg ikke se rettferdigheten i at det skal være mitt ansvar.

Christine levde alene i en skremmende verden, der ingen visste noen ting. Hvorfor måtte det ta et halvt år å innse fakta? Jeg kjenner på en skyldfølelse så stor at jeg ikke vet om jeg kan holde ut. Hun forsøkte å fortelle meg, men jeg var ikke flink nok til å lese mellom linjene. Alle de uforskammede ordene hun brukte overfor sin egen onkel, alle de gangene hun gruet seg til å besøke han. Hun har vært ærlig med meg om akkurat det - ikke mer, ikke mindre. Av nysgjerrighet og selvsagt massevis av omsorg, stilte jeg henne flere spørsmål omkring forholdet deres, men hun var bestandig overfladisk og skiftet raskt tema. 

Jeg tenker på det politietterforskerne fortalte meg den dagen. Det at informasjonen jeg kommer med kan være avgjørende, for de finner ingen andre spor å lete i. Lille meg kan ligge med svaret på alt, men jeg kan vel ikke bryte et evigvarende løfte?

Om en time skal jeg i avhør. Stilen fra Christine velger jeg til slutt å skrive ut. Jeg hopper i klærne jeg fant frem forleden dag og gjør et nytt forsøk på frokost, før jeg slenger meg på sykkelen bort til politistasjonen. En halvtime senere blir jeg hentet inn. Aller først ber de meg fortelle omkring ferieturen vår. 

Hytta er et par timer fra hjemme, så vi ble kjørt av pappa. Vi skulle være der i to uker, bare hun og jeg. Planene var så mange - alt fra kortspill og film, til bading og fjelltur. Vi startet ved ankomst med grilling under solnedgangen, akkurat som en romantisk film. Dag to bød på strålende sol og herlig, varmt vann, med lett vind som slo bølgende over sandstranden. Vi løp rundt i våre flotte bikinier fra morgen til kveld, og skulle avslutte dagen med en dusj etterfulgt av deilig, hjemmelaget pizza. Hun ordnet seg på badet først, mens jeg smått begynte med middagen, deretter byttet vi. Jeg gikk i dusjen og tok meg god tid.

Jeg husker jeg stusset fordi hun ikke maste på at jeg var treig, noe hun vanligvis pleier. Svaret kom da jeg låste meg ut av badet og ikke fikk den minste reaksjon på at jeg var ferdig. Det slo meg at hun kanskje spøkte, så en liten stund ropte og gikk jeg rundt i hytta for å lete etter henne, uten hell. Hun var intet sted å finne. Mobilen hennes lå og ladet ved siden av min på stuebordet. Det kom til et punkt hvor jeg begynte å bli ordentlig urolig, jeg hadde ingen andre valg enn å trosse mørkeredselen. 

Med hjertet i halsen startet jeg å småløpe bortover stranden. Ingen Christine. Videre til lekeplassen og kiosken. Ikke der heller. Til slutt gikk jeg skjelvende og livredd opp mot skogkanten, og fulgte stien et lite stykke innover. Vi pleide nemlig å gå turer der, men kun på dagtid. Brått og uventet fikk jeg øye på henne. I samme stund ble pusten min verste fiende. Stiv, maktesløs og tom for ord, ble jeg stående med fanget blikk på det som lå foran meg. Lyden av den smertefulle stillheten spredte seg til hver celle i kroppen. Fargen på blodflekkene gjorde meg riktig svimmel. Synet jeg bar var av en forvridd virkelighet, som aldri ville bli den samme igjen. Ikke etter denne dagen. Smaken av en sterk kvalme gjorde meg så uvel at jeg ble borte i flere minutter. Avtalen med hennes foreldre var at hun skulle være med meg på hyttetur, men vi hadde bare vært der et par dager av sommerferien. Det tok meg fire timer å ta til fornuft og varsle politiet. 


Weit

Jeg klarer ikke å holde meg lenger. Frem til nå har jeg nærmest vært apatisk - helt ute av stand til å gråte. For første gang tar tårene fart og smører sminken utover hele fjeset. Politidamen må trøste meg i lange stunder før jeg klarer å si noe mer. De spør om jeg kjenner til noen faktorer, og på den tiden jeg leter etter kraft for å fortelle, sniker angsten seg innpå.


Overgrep, hvisker jeg lavt ut i luften.

Sånt vi driver med her i Hamar

Bildene som har blitt tatt av meg, bare fordi jeg er skikkelig fotogen: 











En takk til Grethe, for en super fotograferingsinnsats.

Og sånn ellers:















Lillesøster er ikke så liten lenger

Den 2. november fylte Hege 12 år og i helga har vi hatt bursdagsfeiring. Jeg klarer ikke forstå hvordan hun har rukket å bli så stor, faktisk talt begynner hun på ungdomskolen neste år. Herlighet, jeg husker dagen jeg så henne på sykehuset for aller første gang - det er da ikke lenge siden. Var ikke passert 5 år en gang, men noe så staslig å bli storesøster, da..

Jaja, 12 år og fortsatt like søt. ;) Håper du har hatt en fin feiring, søstra mi. Jeg er glad i deg, jeg! 


Bittelillesøster 


Ser du noe, Leon? -Ja, ku.


Theo  


Leon 
 


Små og søte, ivrige tegnere. :)


Gjengen sin dette, vel. 

Høstferien

Hva har jeg gjort, mon tro?


Besøkt storesøster og Espen i Oslo. Check


Sett Hodegjegerne på kino. Check


Vært med venner. Check


Renatur. Check


Henta tantebarna i barnehagen og kooost masse. Check x2


Janitsjarøvelse. Check


Bursdagsfeiring hos Signe. Check


Bursdagsfeiring hos storebror. Check


Farga håret. Check


Jobbet med dramaoppgave. Check


Sovet masse. Check


Mentalt forberedt meg på at skolen begynner igjen. Eeeehhh?

James Bond

Må legge ut en video fra konserten forrige helg. Det var bare helt fantastisk. Jeg er så glad jeg får lov til å være en del av Janitsjaren, av konsertene, musikken og det som hører med.

Ny skole, nytt hjem, nye mennesker

Hei, jeg lever, hvis noen lurte. :)

Nå er det fire uker siden jeg, sammen med tusenvis av andre ungdommer, satt og ventet før første dag på videregående skole. Spent, nervøs og alt det der... Ikke visste jeg at jeg få timer senere skulle sitte i klasserom med de utroligste medelever. Jeg snakker ikke om få eller noen, nei, for alle er fantastiske. Et så bra klassemiljø har jeg ikke ord nok til å beskrive. Disse ukene har vi fått informasjon, spilt, sunget og lekt massevis i et fag kalt MDD (Musikk, dans, drama). Jeg har hatt flere enetimer i både sang, piano og kornett, og det er som en drøm å ha en sånn skolehverdag. For ikke å snakke om koret vi har, og at vi skal sette sammen et eventyr i form av teater. I love it!


Lånt av http://gingerizh.blogg.no/ :)

Selvsagt savner jeg venninnene mine på Rena. Av og til glemmer jeg meg litt, og lurer på hvor i alle dager de har blitt av. Det er veldig rart å ikke se dem rundt meg like ofte lenger. Enkelte lærere merker jeg også veldig godt at ikke kommer inn i timen lenger. Likevel har skolestart gått over alle forventninger, og jeg tror det kommer til å bli tre herlige år blant en gjeng likesinnede.


Lånt av http://gingerizh.blogg.no/ :)

Og ved siden av skolen...

For  en måned siden flyttet jeg inn hos tre fantastiske mennesker i Hamar, og jeg stortrives. Noe særlig mer trenger jeg ikke si, annet enn at jeg vet det vil bli en kjempefin tid. En av de nærmeste naboene er ei god klassevenninne, så det passer i grunn perfekt. 


Sommerkurs

Én uke med musikk, spilling, sang, lek, morro og fantastiske folk, gjør Toneheim til det beste ferieminnet, nok en gang. På kurset føles det som jeg lever i en stor boble. Det jeg tenker på er musikken og menneskene der, og egentlig ønsker jeg bare at tiden skal stoppe opp. Og jeg kan love deg at jeg ikke gjør annet enn å lengte tilbake da det er over. Å ankomme og være på Toneheim er noe av det beste jeg gjør i løpet av et år, mens å reise igjen er blant det verste.

Dagen starter alltid med oppvarming og diverse i instrumentgruppene. Der gjør vi daglige øvelser, er ekstra oppmerksomme på teknikk, spiller og planlegger et stykke til huskonsertene som finner plass hver kveld.

I løpet av uka har vi noen timer med musikkteori, noe alle og enhver har godt av å repetere. Valgfag er også på programmet. Jeg valgte øveteknikk, som innebar varierte tips og triks til god øving.


Brassband har vi også. Etter min mening er det en av favorittene. Lite låter bedre, eller hva?

Enetimer med pianist og instrumentlærer  er et must, og man lærer stadig noe nytt om seg selv. Det spilles på en låt, og fremføres om ønskelig på konsert.

Ensembler er grupper med flere ulike instrumenter, hvor det øves inn stykker som senere blir del av konsertene.

Hver dag er det også en lengre korpsøvelse, med et litt større utvalg stykker, som er hoveddelen på avslutningskonserten. 

Ved siden av dette arrangeres det hvert år en veldig sportslig volleyballturnering, en morsom og interessant lærerkonsert...

...og en fryktelig seriøs talentkonkurranse. Trenger jeg si mer?

Med dyktige, hysterisk morsomme og megakoselige voksne og ledere, er det ikke rart sommerkurs blir mer enn vellykket. 



Musikkvenner er ikke som andre venner. Og det er selvsagt sant som folk sier; man skaffer seg venner for livet. 




Tusen takk, alle på svart kurs! 

Tanker om landssorgen

Jeg vil skrive, men jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke. Jo lenger avstand fra den svarte fredagen, desto verre føles det. Jeg sitter foran nyhetene, time etter time, fortsatt sjokkert. Tidsperspektivet er litt... vrengt. De samme sterke ordene, bildene og videoene ruller om og om igjen, med avbrudd fra enda flere, ubegripelige nyheter. Alt ser ut som film, en krigsfilm ingen mennesker fortjener å være en del av. Historiene høres så uvirkelige ut, og det er vondt å tenke på at ordene ikke er noe i forhold til hva de faktisk opplevde. Det de uttrykker er bare en del, kun den delen vi ser og hører, ikke den de føler.

Selv kjenner jeg ikke direkte noen som var innblandet i det verste, kun et par jeg vet hvem er, men mange venner og bekjente er nære pårørende. Det gjør vondt å se de triste blikkene, tårene - være en del av sorgen. Fryktelig vondt. Folk trenger klemmer, trøst og omsorg. I går var jeg på kveldssamling i kirka. Jeg føler at det ikke er stort jeg kan gjøre, men jeg bestemte meg for at det var en måte jeg kunne vise at jeg bryr meg. Tidligere i kveld deltok jeg i fakkeltog, hvor overraskende mange dukket opp. 


Bilder fra Åmot kommune sin hjemmeside. 

Tankene går ut til mange. Alle de fantastiske hjelperne, både arbeidere og frivillige. Venner i NF Oslo, alle de som måtte gjennomføre førstehjelp som jeg selv har lært å skulle bruke i mange av disse skadeomstendigetene. (Fra NRK). Ansatte på sykehusene, som må operere og pleie så mange rammede, og som kanskje er berørte selv. Det er tøffere enn man tror. Kongefamilien, politikere, statsministeren, prester, politiet, psykologer, psykiatere, journalister. De gjør en så stor og fantastisk jobb. For ikke å snakke om advokaten som gjør dette for Norges demokratiske samfunn. Det er sterke og profesjonelle mennesker, hver og en av dem. 

Menneskene rundt den siktede - jeg føler virkelig med dem - den grusomme nyheten, en motsatt person av den de før kjente. De uskyldige ofrene. Familie, venner og bekjente. Sjokkerte, redde, sinte, sørgende. Ingen ord strekker til. Jeg tenker på dem, jeg ønsker å støtte dem, jeg bryr meg om dem. Jeg sørger, Norge sørger, hele verden sørger med dem. 


22.07.2011 - Dagen vi aldri glemmer.

Trøsten er at de ikke sitter igjen alene. Nettopp fordi Norge og helsetjenesten gjør en fantastisk jobb, vet vi at alle blir tatt vare på. Og med hånden på hjertet kjenner jeg at jeg er så inderlig stolt av oss nordmenn, et folk som viser så mye kjærlighet og omsorg, selv i den største tragedie. Ingen land hadde taklet dette bedre enn det landet vårt gjør. Norge skal fortsette å være verdens beste land å bo i!

‎"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man bør takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende." -Barack Obama

Sangen alle synger i disse dager:

Det er ikke hver natt...

... tanksen kjører så heftig at hele Rena rister. Eller?

 

Hva skjedde egentlig i natt?

Mens jeg og Remi sitter i kjelleren og ser på Paramore Live-konsert, høres det ut som taket skal rase sammen. Vi ser overrasket på hverandre, løper opp og møter en like forvirret Charlotte. Tid for idémyldring:

Jordskjelv? Nei, ikke på Rena. Dessuten rista det for lite.

Bowlingkule som trilla på gulvet oppe? Nei, det finnes ikke i dette huset. 

Naboen som helte steiner på bakken? Se på klokka, da!!

Tordenvær? Mye mulig, men hvorfor så lenge...

Leiern? Jepp. Enten tanks eller et lavtkjørende fly. Men det er da ulovlig midt på natta, og det kan umulig ha forårsaket så mye risting. 

Jaja, vi overlevde (nervøs latter), så da går vi ned og ser ferdig filmen.

 

Ellers i ferien, sånn etter hårfargingen, hvis noen lurer. Storesøster har vært på besøk et par ganger. Hamartur. Elverumstur. Overnatting hos Charlotte. Filmnatt med Sindre, Kaisa og delvis Silje. Lan hos Remi.


 ♥ 


Toneheimbrød, som egentlig likner mer på pizza :)

Prosjekt hår

Jeg farget håret til Signe, og hun klippet og farget håret mitt. :)

Before/ After








Love you, Signe ♥

Paramore

Det var meg og to kompiser, Remi og Thomas, pluss Lill som sjåfør. Putte i Parken het festivalen vi var på, en nesten fem timers kjøretur inn i Sverige. Vi ankom ved 14-tiden og valset spente inn på området. Bandet vi var kommet for å se, skulle selvagt ikke spille før langt på kveld. Først satte vi oss ned foran scena, men innså fort at det ikke var noe poeng i å kun sitte der. Vi bestemte oss for å gå litt rundt, handle og nyte sola.


Skjera? 

Cirka to timer før var vi på plass igjen, ganske nært scena. Da Paramore kom hoppende på nesten nøyaktig klokken 22, var tusenvis (halvparten med rødt/ oransje hår) av mennesker i ekstase, mange bokstavelig talt. Det var helt utrolig, og jeg vil påstå at det var den beste opplevelsen av alle konsertene jeg har vært på. Hallo, det er Paramore jeg snakker om, det største av mine favorittband siden begynnelsen av 8. klasse. Dreams come true. De beste sangene fremførte dem også; Ignorance, When It Rains, The Only Exception, CrushCrushCrush, Misery Business... Jeg får stoppe før jeg skriver alle. ♥ 


♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 

Ettersom mobilen fungerer dårlig som kvalitetskamera, stjeler jeg heller noen bilder fra festivalen.



I LOVE YOU, HAYLEY ♥ 

Hun lovet nytt album, og gud som jeg gleder meg!


Billetten var en gave for gode eksamens- og sluttkarakterer. Tusen takk, mamma :) Føler meg bortskjemt. Har fått blomster av naboen og bag fra mamma og storesøster også. ♥ 

Elin, 17

95-modell, tante, NF'er og musikklinjeelev. ♥

Arkiv

  • Februar 2013
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Januar 2011

  • Kategorier

  • De Hvite Busser
  • Elin
  • Hverdags
  • Musikk og korps
  • Noveller
  • Opplevelser
  • Ord, tanker og meninger
  • Tips, latter, motivasjon
  • Utfordringer

  • Designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits